Påska var ei kjedelig tid før 1969

Den stille uka er snart over, og jeg tenker.
Stille uke? Riktig nok er vi mange gamlinger blitt i moderlandet, men vi har da ikke glemt fordi om vi er, eldre, heter det visst. (WHO definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år og gamle som mennesker fra 75 år og eldre.) Dette er for øvrig en pussig definisjon. Uansett, vi husker selv om vi er både gamle og eldre, og jeg husker at: Påska var ei kjedelig tid før 1969.
Den gang var alt stengt og forbudt for oss enogfemti modeller, og alle andre også for den saks skyld. Eneste morsomme jeg kan huske var at om du var heldig og påska kom seint, fikk lov til å ta på halvsokker å gå i lave sko. Kortbukser var et ikke tema før 17.mai.
Først i 1969 kom frigjøringen, min.
Jeg var augustunge og fikk følgelig ikke den store påskefriheten før i 1970, men du dæven, etter den gang var påska aldri stille. Riktig nok hadde jeg, som 15 åring, fått oppleve skjærtorsdagstur til Sverige med familien til min kamerat. I 1951 modell, Oldsmobile convertible, krusa vi til Arvika med caben´ nede. Den turen ble for øvrig bare for «blåbær tur» å regne i forhold til hva påska kom til å by på i årene som kom. Friheten var vunnet, ansvaret sneik seg på, og konsekvensene hopa seg opp.
Men så ble det stille igjen allikevel. Sirkelen er på en måte sluttet tenker jeg. Påskestillheten, hen imot kjedeligheten, har inntatt den stille uka, nå som før.
Neida, det ække kjedelig å reise i minnboka, og samtidig ha tid og lyst. Lyst og evnen til å leve med, og å glede seg over, det helt enkle. Nesten som en kontaktannonse i Dagbladet før i tida: Glad i turer i skog og mark.

God påskeslutt

Nyeste kommentarer

13.05 | 13:28

Flott dikt. Kretsløpet og livet👍

03.05 | 11:45

Utrolig fint

20.04 | 15:28

Jeg ble rent rørt av å lese dette diktet, fint skrevet om gammel og ny tid. Takk!

12.02 | 16:59

Ikke bare bare å være barn og ungdom. Ikke å være lærer heller. Uro og spredde tanker er en utfordring for oss alle Ole K!

Del denne siden