Tore om sjølberging

Livet på Buddhalfoss går uansett ikke helt som vanlig nå i disse koronatider. Riktig nok har han selv hevdet at de ikke kommer til å merke noe særlig til det, men nå som det trekker ut i langdrag merker de at ting ikke er som før.
Mjølkekjøreren kommer nå bare en gang i uka. Etterspørselen etter trelast fra saga har gått betraktelig ned og butikkene nede i bygda er stengt eller har redusert åpningstid. Begge ungene, Nirva og Gaute, er for tida hjemme, da begge universitetene er stengt.
- Du fatter, skal vi ikke prøve å få dette internettet opp å gå her på bruket, nå som både søstera mi er jeg er hjemme kunne vi hatt god bruk for det, sier Gaute.
- Joda vi har snakka om det mor og jeg, og om du kan hjelpe oss med det så hadde det vært fint.
- Det gjør jeg gjerne, svarer Gaute. Da går vi for en sånn mobil 4G løsning som Telenor kaller det.
- Gå for hva du vil du gutten min, dette har jeg ikke noe greie på, så løpet får du kjøre.

Hva var det jeg sa her for en tid tilbake da de dreiv som verst med denna kommunesammenslåinga sørpå. Det gjelder for øvrig ikke lenger bar de sørpå.
Jeg tror jeg sa noe om at vi var blitt så rasjonelle og effektive at vi va i ferd med å rasjonaliser bort oss sjøl. Økonomi trumfer empati sa jeg, det husker jeg nå.
Tore ser bort på Magdha som står bortved kjøkken benken, for å få en bekreftelse på at det var det han hadde sagt.
- Ja, sier Magdha, det var det du sa, men hvor vil du hen med det nå?
- Jo, se her.
Tore sitter stolt foran PC n, som Gaute nå har fått kobla opp mot internett, og peker på skjermen. Han er inne på nettsida til Namdalsavisa, hvor det står at de fleste store kjøpesentrene i landet holder stengt på grunn av kundemangel og Koronaregler. Det står også at lokalkjøpmennene har fått et oppsving og at grensehandelen i Sverige ligger død.
- Nå kan disse sentraliseringsgeneralen klø seg i hue og tenke på hva det virkelig kan medføre å pakke alt mulig sammen i by-gettoer. Smittebomber, det er det, det blir. Det blir ikke rasjonelt bare for kommunedriften, det blir rasjonelt for virus og bakterier også.
- Jada, det gjør jo det, svarer Magdha, men nå synes jeg du skulle løsrive deg litt fra den maskinen der og heller ta deg en tur ut å gjøre noe matnyttig.
- Ja det skal jeg au, sier Tore, for mat må vi ha, og den tenker jeg det er greit om vi kunne klare å lag sjøl, men for å avslutte med et par spørsmål som du kan gå å gruble litt på.
Tror du denne koronaen vil endre folks handlevaner dit hen at de ikke ønsker å oppsøke disse gigantiske kjøpesentrene stapp fulle av smittebærende folk? Kan det være slutten på Kjøpesenteræraen? Tenk på det du kona mi, mens jeg river opp noen stubber.

Tore har satt i gang et nybrottsprosjekt borti skaukanten hvor det rives opp og brennes stubber i svære hauger. Dit tar han seg nå med traktorgraveren for å fortsette jobben der.
Stubbe på stubbe røsker han opp, og hver gang en løsner skikkelig og han drar de lange seige røttene opp av jorda, tenker han: Du kom til verden omtrent samtidig med meg. Du har stått der på samma plassen lengere enn hele mitt liv, og nå river jeg deg opp for å lage et jorde. Alt har sin tid og alt er i endring, men på langt nær alt er av det gode, tenker han og river opp en stubbe til.
Tore kjenner at tankene begynner å sveve og tar seg i at han nok en gang penser inn på tanker som ikke kan sies høyt.
Nybrott er vel og bra, men hvorfor lager han mere jord når de fra før har nok. Jo, selvfølgelig for å tjene mere penger, ikke primært for at flere munner skal kunne mettes. Det der med at han er bonde og verdens befolkning trenger mat, vet her bare ett oppkonstruert påskudd til å kunne tjene mer. Samtidig vokser, det nå i disse koronatider, fram et annet og bedre argument, Sjølberging.
Tore har stoppa graveren og sitter tilbakelent i førersete med åpen dør. Han slurper is seg den varme kaffen som han kjenner bløter opp brødskiva med gulost i munnen. Fem skiver med gulost, hver dag han er utpå jobb, smører Magdha. Kaffe på Thermos og ett Åkerø eple fra egen hage, så lenge de har, ligger, sikkert som vann i Buddhalfossen, veska.
Detta med sjølberging har jeg vært innom før, tenker han, og får ikke tenkt tanken ut før han hører suset fra skogene, denne gangen.
Tsju, tsju, Ja det har du tenkt før ja, det kan jeg´ fortelle deg, og jeg kan fortelle deg akkurat hva du tenkte.

- Vi, folk/mennesker er blitt så utrolig effektive å flinke til å effektivisere og som en følge av det, rasjonalisere alt mulig, til at vi nå er i ferd med å rasjonalisere bort oss selv.
- Hold fred nå, sier Tore. TB hadde rukket handa i været.
- Økonomi trumfer Empati i alle sammenheng i dagens samfunn. Med det så mener jeg at menneskelige verdier som samhold, likhet, likeverd, fordeling av goder, miljø og tiden vi har, alt kommer i skyggen av Økonomi.
- Ordet økonomi er et Janus ord som symboliserer både himmel og helvete med samme ansikt.
- Har du passe nok, er det himmel, har du for mye eller ikke noe er det hælvete.
- Når vi så kommer til kjernen i det jeg vil fram til, sentralisering så er bare det et produkt av økonomisering.

- Der hører du, det var vel ikke så dumt sagt det der, sier Tore. Jeg glemte bare det å få med at sjølberging også har et snev av egoisme i seg.
TB er ikke skåret for tungebåndet og tar straks til motmæle mot disse ego ekkoene fra Tore.
- Hør nå her min «venn» sier TB med en tydelig sarkastisk undertone.
Vår Herre, ja for du tror jo på han. Han har satt oss mennesker her på jorden med egen fri vilje. Den frie viljen må vi vel ha lov til å bruke for å berge oss sjøl?
I hvertfall mener nå jeg at det ikke gagner noen eller noe å ikke sørge for at en sjøl har det bra, vår Herre eller hva det nå enn må komme av at vi er her.
- Du kan spar deg for blasfemi og sarkasme. Saklige argumenter kan jeg høre på, men religion får du holde utafor. Du veit inderlig væl at jeg ikke er noen stor kirkegjenger, men respekt for de som går dit har jeg.
For øvrig må du lære deg til å høre etter. Jeg sier ikke at jeg har noe imot sjølberging, og for den saks skyld kan det vel hende at både Statens Kornforretning og folk flest, skjønner at vi må ha bønder i detta landet for å klare oss sjøl, gjennom «sju» vonde år. Om detta falltallet på mjølet er dårligere enn på korn i fra Sør-Europa og California får vi heller leve med at brødet ikke hever like bra. At det ikke er rå å dyrke korn nord for polarsirkelen og derfor må bli gras og for til dyr der nord, kan vel heller ikke være så vanskelig å forstå.
Men, det er alltid et men. Sjølberging er ikke det samme som at du ikke skal hjelpe andre, utfordringen for oss mennesker er å hjelpe andre når vi ikke har nok sjøl.

Tore gidder ikke i dag å ha noen lang passiar med TB og starter opp graveren.
- Bare grav i vei du, pass bare på at du ikke graver din egen grav, roper TB for å overdøve motorbrølet der skuffen tar tak i neste stubbe.
Tore smeller igjen døra og TB er vekk som ei Sviske.