Vanntro

Det var en gang to kanner som svingte seg i kannedans
Begge var de tomme de ventet bare på vann.
Bak dem lå alle de døde, over dem kneiste et spir
I hanken holdt de en vannkran, de danset i vind med kanneflir.

De dødes blomster tørstet mens kanne valset om kran.
Ingen gav dem å drikke men sønnavind gav dem kraft.
De pekte mot spiret med tuten, de dunket og slo og ropte på hand.
Kom ta oss med til de dødes graver. Minnene visner, blomstene må ha vann!

Minner må vannes og kjærlighet pleies ellers visner det bort.
Kannene roper med tuten mot domen. Gi oss hand og vann, viljen er stor.
En liten pikehånd griper fast rundt den en kannens hank
Fingrene er små men grepet er fast, nå skal mammas blomst få vann.

Hun holder fast i pappas hånd og kannen i den andre.
Den er ikke full av vann, men den er full av tanker.
Mammas blomster drikker av den lille pikens tanker.
Pappas tårer vanner den lille pikens hår.