Tro

Pussig med all denne ufred i mellom oss her på jord.

Alle er vi jo like, vi går omkring her og tror.
Noen på, Herren som sin´ Gud, og noen på Allah som sin.
Noen er en ateister, og jeg tror på jorden min.

Tenk at en tanke om viten, tro lengsel og håp.
Kan skape slikt hat og ufred, i mellom død og dåp.
Hvorfor kan vi´ ikke enes? Når ingen av oss vet.
Men, tror oss igjennom livet, på vei mot en evighet.

En evighet som noen tror på, en evighet som ingen vet´ av.
En evighet i et univers, Et eon i tro, et kosmos, et hav.

Måtte vi en gang kunne forstå at vi har det best i sammen.
Ta de store tankene ut i det små, og se at familien danner rammen.

Rammen om alt som kommer og går, vi tror ikke lenger men vet.
At kulde er mangel på varme, og mørke mangel på lys.
Lik som krig er mangel på fred og livet mangel på evighet.