Tause ord

Det tause ord er tenkt, ellers var det ikke der, og det er det jo.
Alt du tenker, det tenker du i ord. Ingen ord er uten tanker, og ingen tanker uten ord.
Sammen går de langs din vei, og kan leses i dine spor.

Det tause ord kan ikke høres, men for sikkert kan det gjøres. Det er jo bare en tanke som omsettes til gjerning. Akkurat som en gnist er frøet til flammen som eter seg utover et halmfullt jorde.
Brer de tause ord seg med gjerningens makt, som flammer i halm ut-over vår klode.

Det tause ord kan skrives, men er fremdeles lydløst og stille i seg selv. Det kan leses, det kan tenkes. Det er taust uten lyd, men nå er det ikke lenger alene, for nå kan det leses av flere.
Da kan det såre, det kan være ondt, og det kan være godt, men stillheten råder fremdeles, der i de tauses slott.

De tauses slott er et hode, som tenker de tause ord. Der inne er det et arnested hvor det tause ordet har sin mor. For det må faktisk fødes et sted, for å kunne bli til.
Forunderlig men likeså sant, det har en kilde et sted der inne, der du gjør det til akkurat det du vil.

Din tause vilje med tause ord, er det bare du som kjenner, men straks du setter de ut i livet i form av en gjerning, så blir du konfrontert med det. For det tause ord er fritt og det er også din tanke.
Men gjerningens konsekvens må du ta, for da er ditt ord blitt synlig for andre

Nå høres dine skritt der du går, du stopper og vagler litt, og veit ikke riktig hvor du står.
Ett steg tilbake og to steg frem, bringer deg videre, men du vet ikke riktig, til hvorhen.
Opp eller ned, glorie eller horn. Ditt liv har blitt til av gjerninger født av det tause ord.

Ikke vet du hvor veien går, men hva du for sikkert vet, er faktisk, hva du sår.
For som man sår skal man høste, og liljer blir det ikke av tistil frø, av det blir det borrer som henger seg fast, og seiler på annen manns bør.

Du behøver ikke løpe så fort, eller kaste så langt, det er ikke der det ligger.
Nei, ta en tur i din have. Luk bort litt ugras, og så ditt tause ord.
Da skal du se at det spirer, stien er ren, og foten din passer godt i skoen.
Det tause ord har slått rot, og du kjenner at du er til for noen.

20.05.2010
Ole Kristian Syversen