Skjuletre

De er så sky og letter i flokk, spruter ut av neket som små gule prosjektil. Dompapen på brettet følger på, og alle meisene, gule grønne og blå, også han derre røveren, Spettmeisen, som ingen av de andre er venner med.

De svirrer som i  sverm og leter febrilsk etter et tre hvor de kan gjemme seg, men hvem gjemmer de seg for? Det må være noen som ikke jeg kan se, men det jeg kan se er at de gjemmer seg i vårt tre. Vårt juletre, som nå har blitt  skjuletre. Ei Edel Gran til gjenbruk etter jul. Nå brukes den av fugl.

Det flytta ut på tjuende dag Knut, ribba for stas og kuler, men med hele sin nåleskrud. Nå står det der ute i snøen vakrere enn på selveste julekveld for nå er det månen som lyser og snøkrystallene som glitrer når kulda biter i nål og legg.

Kunne du tenke du Edle Gran, kunne jeg lese din tanke. Så tror jeg du trives bedre nå enn inne i stua på en planke.

Så fint det er å ha et skjuletre, når du hører suset og fornemmer de kvasse klørne. De som graver seg inn og løfter deg ut av den friske skauen, full av liv og glede.

Ei Edelgran et skjuletre langt inni den grønne skauen der snøen drysser i din nakke. Dråper renner langs din rygg, våren kommer og nålene på ditt Edeltre. De faller også ned.

OKSS.