Forbuden frukt.

Her er matpakka di, skynd deg nå, det er bare en halvtime til det ringer inn.
Jeg triver ranselen og sykler på. Halvtime, halvtime, høres som ekko fra mor i døra.
Lekser og dårlig samvittighet, jenter og forelskelse.
Norskprøve i grammatikk, står som en lansehær fra kateterets fort.

Pluss Kvam perfektum og presens partisipp, mye rart i grammatikk.
Nå skal du plutselig lære, hvorfor du sier det du sa.
Gudskjelov der i krysset står Ola, trofast kamerat på skolevei.
Han er best i gym og kanonball, men om grammatikk, vet han akkurat like lite som meg.

- Vi tar gamleveien i dag og plukker med oss noen epler, fra «Gamlegården» roper han.
Halvtimen, norskprøva, skolen og læreren, er ute av syn og sinn.
Det vi ser er en apal der greinene henger som blekksprutarmer, fulle av forbuden frukt.
Forbuden fordi den ikke er vår, og akkurat derfor, uimotståelig spennende å kjenne på.

Nå kjenner vi også noe annet, lukta fra Rignesbekken. Oser av dritten fra Gummien og Askim, der den bukter seg fram mot Glomma. Frostrøyken holder odøren nede og minner oss om ei annen dør.
Klokka ringer i det fjerne, meldingsboka er full. Vi rakk det ikke denne gangen heller. Det gikk akkurat nå som før.

Blanke ark og blank i hue, er det jeg eller læreren som er dum? læreren som ikke klarer lære bort.
Eller jeg som ikke forstår, at ad-verbet, det er det som står til, ikke jeg personlig pronomen.
Alle de andre forstår, det bare Ola og jeg som ikke skjønner en dritt, i hvert fall ikke grammatikk.

Konsentrasjon, konsentrasjon, sier læreren, konsentrasjonsleir tenker jeg.
Det hadde bestefar sagt, at der var det ikke noe greit.
Endelig hører jeg klokka ringe, friminutt og luft. Der var vi konger på haugen, vi som ikke-no kunne i timen, kunne egentlig ganske mye, når bare timen tok slutt.

Kanonball, slåball, kviser, og kjønnshår, stemmeskiftet og Cheseline.
Slåsskamper og såre knær. Jenter som titter imellom og tenker. Fy søren så dumme de er.
At den  streketes rett var sjarmørens venn til pikesinnets gunst, det skjønte slåsskjempene lite av, før de satt der aleine på krakken.

Skolevei hjem kunne ofte bli lang. Brusefjær og pubertet, kåtskap og ubetenksomhet.
Jentene sprang og gutta sprang etter. Skolevesker og ryggsekker, lyng, og mose på granbarseng.
Skal, skal ikke; Vil, vil ikke; vet ikke, kan ikke stoppe, må bare kjenne og føle.
Naken hud og kruset hår. Forbuden frukt. Uimotståelig å ikke kjenne på.

OKSS

Kommentarer