Tore og Tore Bak diskuterer "Seniorene"

Tore Bak, min baktenker og nærmeste fotfølger. TB. som jeg kaller ham, går alltid bak og pikker meg i ryggen.
- Hvorfor, hvordan, hva mener du, hører jeg hele tida, og han gir seg ikke før han får svar.
- TB har ingen svar sjøl, han bare lurer, og det i dobbelt forstand. Han lurer meg til å komme med svar og konklusjoner også bombarderer han med motsigelser og argumenter, og Tore ror så det koker i hjernekassa, og akkurat nå ror han for de gamle arbeidsføre Seniorene.

- Hvordan er det de tenker sier TB, de derre Seniorene som vil jobbe til langt opp i 70 åra.
Jo svarer Tore, de mener jo det at de er en resurs som samfunnet bør utnytte.
- Det der er bare ego tanker sier TB. De tenker som gamle bønder som ikke slapp den yngre garde til før de sjøl var halvdaude, og etterkommerne på tur inn i bestefarsrollen.
- Jammen, en 70 åring i dag er ikke som en 70 åring for 50 år siden. De fleste er friske og raske og har en livserfaring som nødvendigvis er mangelvare hos den yngre garde, prøver Tore seg med.

- Sikkert riktig alt det der sier TB, men har de ingen tanker om at de opptar sårt tiltrengte arbeidsplasser fra de yngre som er i etableringsfasen og skal bygge opp hjem og familie?
- Kjeden fra ung til ungdom, voksen, etablert, nedtrappende og til slutt pensjonist blir om de eldste står til de stuper bremset opp, og de yngste kommer seg ikke inn. 
- Nei nå får du jammen gi deg, sier Tore. Skal ikke gamle friske mennesker få lov til å jobbe om de har lyst?
-
Nei sier TB for hva skjer da? Jo, de har penger på konto fra før og lader opp mere og mere. Det må da være mye bedre at de tar seg en «Fisketur» og slipper til de unge så de får ladet opp sin egenkapital med egen innsats, framfor å vente på seniorbidrag og arv.
Sier du, Ja takk begge deler så sier du ja takk til en urimelig vekst som til slutt kveler alt og alle.
- Mange seniorer har også så stinne bankkontoer at det eneste de bruker penga til er å drive opp boligprisene så de ungdommene som er så uheldige å ikke ha noen kapitalseniorer i ryggen, ikke har en sjans til å komme seg inn på boligmarkedet.
- De blir i stedet hengende ute i leiemyra der leieprisene nå er så høye at de langt overgår både renter og avdrag på en eventuell egen bolig, men de mangler: Egen, eller Seniorkapital, om jeg får kalle de, det

Tore blir gående å fundere og prøver å se helheten og sammenhengen i det TB banker på med:
- Det kan da ikke være riktig at ungdommen i dag skal være etablert med eget hus eller leilighet, bil og full pakke før dem er 25 år. Det er noe som skurrer her. Vi er alle barn av vår tid, tenker Tore, og ingenting er som det var. Rentene er snart på null %, mot i min tid 15%. Reallønna har økt formidabelt, og proporsjonalt med den har også kravene til velstand og materielle goder fulgt med opp.

- Flere «gamle» i jobb, og samtidig jobb til alle, vet du hva det innebærer, sier TB.
- Det kan ikke innebære annet resultat enn vekst, vekst og mere vekst, og liksom velstand til alle.
- Fanken au. Hver eneste gang jeg gjør meg disse makrorefleksjonene ender jeg også alltid opp med det samme svaret, tenker Tore. Vekst.  

Det er tidlig vår nå og Tore kaster et blikk utover jordet der det går et monster av en traktor med ei harv som tar en fullstørrelse fotballbane i fem drag.
- Her trengs det ikke mye arbeidsfolk, de er rasjonalisert bort, og sånn er det jo over hele fjøla.
Maskiner og datateknikk har erstattet oss. Han tenker tilbake på den tid da de satt på en skammel og dro i spenene for å få fram den dyrebare mjølka.

Hvorfor må vi arbeide så mye og så lenge når vi har funnet opp maskiner som gjør jobben for oss, spør TB, som følger Tores resonnementet mens han himler med øya.
Tore tenker, og tenker litt til, før han svarer: Jo, fordi vi er mennesker med en intelligens som hele tiden tenker, frem, frem, mer, mer, fortere, høyere, flinkere, bedre, vekst, vekst og atter vekst.
- Er det noe lurt da? Sier TB
Nei, men vi er ikke laget for bare å sitte å se, vi har Higendyret i oss.
«Hva er det for et fantasidyr du babler om nå»
«Det er ikke noe fantasidyr, se bare på deg selv og alle rundt deg» De higer alle sammen etter noe annet, noe bedre, noe som de ikke har.

- Den gyllne middelvei har vi hørt om, men vi evner aldri å følge den, og konsekvensen er vekst.
- Nei vel, da får vi vel bare vokse da og prøve og ha det som best vi kan så lenge vi kan, sier TB, og forsvinner ut i sin tåkespørre verden med svarene hengende som en meteoritthale etter seg.