Nå er doktor "Krølle" død.

En gang da jeg var liten gutt og brukte strømpeliv.
Da hadde jeg seler med tiur på, og visste ikke så mye.
Men at strømpene klødde det visste jeg, og jeg skreik og hylte nei og nei.
Men hva hjalp vel det når mamma sa. Ti stille gutt! Nå har du å lyde.

Men hvorfor det måtte klø så fælt det kunne jeg ikke forstå,
Det var ingen som fortalte meg, at til bomull, det hadde vi ikke råd.
Og ikke visste jeg forskjell, på bomull og ull og alt det der,
Jeg kjente bare at det klødde, på lår og på legger og knær.

Men ingen kunne forstå, at dette var verre for meg,
enn alle de andre barna, som hadde samme strømper som meg.
Inntil den dag da mamma så, at min kropp den var full av prikker.
Da bar det av gårde til doktoren, som kikket og så og nikket.

Gutten har allergi mot egg sa doktor, flintskalla, Krølle.
Og mamma titta på meg og sa, nå, ikke mer Ølle Bølle.
Ølle Bølle lå på hylle og Ølle Bølle ramla ned.
Og det som var den fineste regla, jeg hørte om eggene.

Og egg, som jeg likte så veldig godt, det ble det slutt på nå.
Men strømpene klødde og prikkene var der, flere og flere, hva nå?
Jo, da var det at Moffen, endelig sa: Nå tar vi bort det som klør.
Og gutten ble glad, og prikker forsvant, og nå er doktor Krølle død.

Fritt tenkt fra liten gutt ca 1953.

20.03.2011 Ole Kristian Syversen