Vinterfugl i vinterland.

Vinterfuglene våre de sitter der på brettet og pikker i talg og gammalt brød
Tertitt og Dompap haster innom og snapper opp, ett solsikke frø.
De tar det med seg til nærmeste busk hvor de gjemmer seg for å spise i fred,
Også knekker de skallet så enkelt på frøet, de snurrer det liksom med nebbene.

Vinterfugler i vinterland de vet det ikke selv at de er,
som et lite barn i familien, de gleder oss ved bare å være her.
Vi kan se på dem begge i timevis, der de tar vår tanker på flukt.
Hvor skal de mon tro når de flyr fra redet, hvor de hadde det så trygt. 

Først sitter de på kanten og titter ut i den store verden, der alle de andre er.
De ser et mylder av mennesker og en skau av store trær.
Da høres et rop fra de mange, Evelina, kom hit og lek med oss.
Du skjelver litt og er ikke trygg, men satser og kaster loss.

Tenk så deilig det blir når du kjenner, at vingene bærer deg frem,
De vingene fikk du av mor og far og fra ditt barndoms hjem.
Som deres lille vinterfugl, vet heller ikke du det selv
At den heldigste i verden akkurat nå, det er du,
som fikk mamma, Ina og pappa Christian, til å våke ved din seng.

Snart er det vår Evelina, i ditt liv, og ditt vinterland.
Da flyr Dompapen tilbake til skogen og du åpner din lille hand.
Du åpner den for å gripe din tid, med de bitte små fingrene dine,
Og de klemmer så trygt rundt mamma og pappas finger, også bestemor og bestefar sine.

Ja, bare klem Evelina, hold deg fast, det gjelder og ikke å slippe tak i den visdom de gamle gav.
for den har de gamle fått av erfaring, som du selv i din ungdom har lite av.
Men du finner nok ut Evelina, som alle vi andre har gjort.
At det å lære av andres erfaring, det sparer deg for mange feil, og er i grunnen ganske klokt.

Men også du må prøve å feile, først da blir du ordentlig god.
Da blir du trygg på deg selv og de andre, og går støtt i egne sko.
Og går du engang forbi vårt hus og døra ikke står åpen,
Så finner du nøkkelen der du er du vet, velkommen til oss Evelina og gratulerer i dag med dåpen.

Vinterfuglene våre, de sitter der på brettet og pikker i talg og gammalt brød
Tertit og Dompap haster innom, der
de snapper opp, ett solsikke frø.
De tar det med seg til nærmeste busk hvor de gjemmer seg for å spise i fred,
Også knekker de skallet så enkelt på frøet, de snurrer det liksom med nebbene.

Vinterfugler i vinterland de vet det ikke selv at de er, som et lite barn i familien. De gleder oss ved bare å være her.
Vi kan se på dem begge i timevis, der de tar vår tanker på flukt.
Hvor skal de mon tro når de flyr fra redet, der de hadde det så trygt.

Først sitter de på kanten og titter ut i den store verden, der alle de andre er.
De ser et mylder av mennesker og en skau av store trær.
Da høres et rop fra de mange, Evelina, kom hit og lek med oss.
Du skjelver litt, er ikke trygg, men satser og kaster loss.

Tenk så deilig det blir når du kjenner, at vingene bærer deg frem,
De vingene fikk du av mor og far, og fra ditt barndoms hjem.
Som deres lille vinterfugl, vet heller ikke du det selv
At den heldigste i verden akkurat nå, det er du,
som fikk mamma, Ina og pappa Christian, til å våke ved din seng.

OKSS