Nine eleven med jakt og poker

En klar septemberdag oppunder bratthenget ved foten av Kvernfjellet.
Akkurat der hvor det ligger et lite tjern, går en anleggsvei forbi.
Store betongfundament og et rustent spor i steinrøys, minner om Skorovas gruvers tid.

En trolsk natur der flåfjellet skinner som oljeberg og skarven vakter fra topp, mens det ved foten av disse så golde fjell går mjuke daler med lyng og vier som strekker seg inn mellom stupbratte gjel, der lirypa liker seg godt. 

Det tidlig morgen i telt og jeg kjenner at det er kalt i dag. Jeg kjenner det gjennom nesebora, i hvert eneste åndedrag.
Teltduken er full av rim og jeg kroer meg nedi påsan, men det nytter ikke, det trykker på, naturen krever sitt. Jeg må ut, bare må og må, til latrina med raske skritt.

Dette vårt så primitive, avtrede på en gammal staur, som er gildra opp mellom to svære steiner, der morrastøl jeger kan vagle seg, og lette på trykket og bli kvitt.
Men husk du må passe buksesælane så ikke døm blir fulle av dritt.

Sidemann i teltet snorker og drar djupe magadradg, han fekter med arma som en spedunge i vogga, der han i sin drømmeverden ligger og smiler glad.
Jeg lister forsiktig opp glidelåsen på teltet, og da hører jeg steggen går.
Gakk, kekk, kekk, kekk, keeek, og drømme prinsen i påsan, han drømmer ikke mer nå.
For med senestrekk og blærespreng så veit ´n akkurat hva han må.

Han smiler heller ikke lenger, for nå har´n øye-spreng. Typisk fenomen for rypejeger som sover med bikkja i seng.
Jeg hørte nok også steggen som skvatra, men my mer enn det, for han som lå og smilte hadde dobbelstand i påsan, for der var også en Setter, som ville væra med.

Glidelåser og tente bikkjer glir ikke veldig bra, og spesielt ikke når steggen skvatrer: Gekkgekk, gekk, gekk, nå er det på tide, å dra.
Å joggu sa jeg dra, for det gjorde setteren au, tvers gjennom påsan så fjøra føyk, spjæra teltet og barduner røyk, der "Lyn Gordon" for` over frossen myr for før skriket fra Lon fjellet lød.
Hælvetes bikkje, faen ta deg, detta skal bli din død!

Drømmeprinsens morgenrevelje hadde ført til at jaktlaget var kommet på beina alle mann. Gemyttet til prinsen i påsan var roa, og Setteren` var kommet i hand.
Tre pluss to var alle mann alle pluss to ganger Engelsk og Gordon "påsahund" var laget som stilte til dyst,
Just akkurat nå da tåka letta og det begynte å bli lyst.

Ole M og Villy med Engelsk Setter Falk, la kursen mot nord over Kvernfjellet gjennom skarveland, og det gikk ikke lenge før det smalt.
I jaktlaget som her var til fjells, var det ikke noen hvem som helst. En maler, en bonde, en far og en sønn og en mann, hva jeg om allting vet.

Deres leie var heller ikke som andres, her var langbord og koke og spisetelt.
Det var aggregat bortved bekken og propanflasker på geledd.
Det var steking og brasing, kortspill og snakk, ifra jaktslutt til langt på natt.
Med bekk-kjølt pilsner og Jægermester, ble oppløft notert og fangst talt opp, mens skålen gikk lystig, med små nette glass.

Tiden går fort i lystig lag, ett par, og to par og fluch. Jeg høyner skreik maleren´ å nei du sa jeg, som ikke forsto et lure blikk. Den går jeg over og klaska til, men det holdt ikke, for Maleren var lur i øya, og maleren` fikk siste stikk.

Så kom det atter en dag, med sol over Folldal i nord, der nesten på grensa til Nordland hvor havet går inn i Follafjord.
Der kjenner du Namdals suset fra øst og fornemmer en fordums tid, da anleggsslusken sleit seg fram, imot sink og kobberkis.
Ingen store vidder og lettgått terreng, nei blod slit for jegerkropp. Ifra ælveleiet i bunnen, og opp til den høyeste topp.

Men engelsk setteren bryr seg ei, den for´ som et brudeslør.
I store slag over lyng og hei, og der, der tverrsnur den mot vinden og stivner i 90 grader stand.   Du vet og føler for sikkert, at mellom deg og bikkja så ligger det fugl og trykker, og jeg kjenner jeg skjelver på hand.

Jeg ser dem ikke jeg bare vet, at de er der og kan ikke risikere at kullet går opp mellom meg og hund, så jeg må komme meg bakpå og veit ikke bedre enn å snu og gå forsiktig rundt, men i samme stund.
Der hører jeg vingeslag og hele kullet går, med den hælvetes bikkja etter, så vassprut og fråden står.

Pang, Pang der var gudskjelov Robert og Svein, som sender et blyregn i vei.
Mot hvite vinger som den gang flyktet, forgjeves mot fjell og hei.
Mens Trym, den forbannade hund, ligger på hjul etter fugl, så har vi gudskjelov Leo som søker og apporterer stolt, og leverer til far, som står der og smiler lurt.

Lur på hva kan du spørre, men Svein han aner fler, og trur du ikke på fanden, der går Steggen ut og ler.
Den som ler sist tenker Robert og klemmer av sitt skudd. Og den som lo sist var Robert, og Steggen fikk straff for sin munn.

Maler Willy og Ole M vandret i Skarve land, der oppe på Kvernfjellets topper hvor Engelsk setter Falk, nok sikkert burde ha gått i band. For Skarven, den trykker dårlig og Falk var lett på fot, men utbytte ble allikevel bra, for jegeren´ var rask på avtrekkeren og treffsikkerheten stor.

Godt tenkte jeg når jeg skuet, mot Maleren og Bondens fjell, for Ole M var bonde og virkelig noe for seg selv. Der han langa ut med sjumils steg over myr og beinhardt fjell, gikk maleren så lår og legger svei og mumla nok sitt for seg selv.
Men om kvelden med pjolter i høye glass og pasta fra vaskevannsfat. Det var det som kokken hadde for hånd til å koke den Italienske rett, og tilberede aftenens mat.

Glemselens promille seg, ut i verkende bein og kropp, og en liten en til, og enda en, så var pinen glemt humøret på topp.

Jeg så sju som løfta, og jeg så ei som løp, og du da sa maleren til meg, som lå der nesten som død.
Jeg? Jeg så ingen ting jeg, men jeg fikk en telefon ifra kjerringa.
Du må komma hjem til Eidsberg! skreik ho. Det er krig i Amerika.

Jeg trudde ho bare kødda men jaggu var det sant, det var Nine Eleven, med fly i Twin Tower og hele verden brant.

Dette ble turen vi husker godt, som stor for verden og stor oss.
Med bikkjer og bil gjennom ura til langt oppi der hvor det dura, et aggregatet en kveld.
Fangsten ble ikke stor, tolv, fjorten eller så, men minnene ble mange og det er de vi skal leve på nå.

Takk for turen gutta.
Ole Kristian