Ho har ikke munnbind Krykkja

Ho vipper på bølgen, venter på slo.

Seien bakser med krok i kjeften, under strir torsken mot pilk.

Snella tikker det glinser i buk. Liv blir til mat og mat til liv

Men Krykkja som vippa på bølgen, Ho vippa for siste gang.

Alle mot alle. Granater, regn og tørke. Svelt i hjæl og pest.

Fugleinfluensa herjer i nord, det hjelper ikke med slo

To små øyne blunker mot hav.

Ho har ikke munnbind Krykkja.

Stille, stille, bare vindsus i master og stag.

Ekko i avgangshallen, trengsel i skog og mark

Vi´ står han nok a, som Nordlænding sa.

Ho har ikke munnbind Krykkja.

Naturlig natur, higen mot himmel, mer og mer.

Røsslyngen synger i august, så lenge humla har vinger å summe med.

Hvite kniver bak svulmende jet, frihet til atmosfærens fengsel.

Ho har ikke munnbind Krykkja.

Bak masker og vaksiner  vipper vi selv nå på bølgen.

Båten bærer og sola skinner, Corona som var´ er bare minner.

Folka som ikke forstår, er vi.

At. Ho har ikke munnbind Krykkja.

OKSS 28.07.2023