Sannheten er vond å svelge

Tore får her «hjelp» av sin illusjonist, Tore Bak eller TB. som han kaller ham, til å evaluere sitt flyktningesynspunkt.

Kapitel 1

Aftenposten tar bare en fjerdedel av middagsbordet nå som den er kommet i tabloid utgave, men om formatet er enklere å håndtere så er nyhetene til de grader vanskeligere å forstå.
65 millioner flyktninger på vandring i verden.
- Folkevandringer hadde Tore lest mye om så han var godt kjent med historien om Alariks´ erobring av Roma på 400 tallet og folkevandringene som pågikk på den tid, men at vi nå i det 20 århundre, fremdeles var på samme nivå, kunne han ikke begripe.
- Tore måtte nå fordype seg litt mere i det historiske forspillet, og i Carl Grimbergs bind 7 av Grimbergs samlede verker på 28 bind, som han hadde stående i bokhylla, fant han mye nyttig. Han måtte prøve å finne ut av hva historien kunne fortelle om årsaken til disse folkevandringene før i tida og svaret fikk han, om enn ikke ensartet så allikevel i ganske klar tale:
- Overbefolkning, klimaforandring, pest og hungersnød så ut til å være tungtveiende faktorer, men eie og storbruksidiologien vokste også fort fram. Den ga makt og styrke til å erobre mer og mer land og verdier og i kjølvannet vokste også krigsidiologien frem, kunne Tore lese.

Tenkte meg det vel sa Tore til kona Magdha, som var i ferd med å dekke på middagsbordet og svinsa rundt med tallerkener og bestikk. Hva var det du tenkte, sier hun.
- Jo, jeg leser om flyktningstrømmen til Europa som foregår i disse dager, og ser at det også i dag som før er krigsidiologien som råder land. Riktig nok ser det ut som det er mye religiøs fanatisme som ligger i bunnen, men rister du litt på greipet så detter møkka ut, og det er underkuerne; despotene, diktatorene og tyrannene som sitter der og meler sin kake og folket som blør.

- Tore kjenner plutselig den karakteristiske pikkingen på skuldra, og vet med en gang at nå er han der igjen. Hei sier TB. Tore Bak, som alltid stiller parat når spørsmålsstigen er skjøvet helt ut og vindskiene skal males.
- Du sier TB. Når du nå sitter å filosoferer over alle disse Migrantene som det så fint heter, lurer du vel på hvorfor så mange ikke klarer å hamle opp med så få? Jeg tenker på at det er jo hundretusenvis av dem, og bare noen få soldater og en´ tyrann, sier TB.
- Jo sier Tore, det er akkurat som jeg tenker når jeg sitter bortved den svære maurtua ved
dele-grana til naboskauen. Hadde alle de maurene klart å organisere seg så hadde jeg ikke hatt en sjans i hælvete uten våpen. Våpen sier TB, hva slags våpen snakker du om?
- Mot Maur og utøy bruker vi kjemikalier og mot mennesker bruker vi bomber og granater. Ja, og kjemikalier også, sier TB. Ja, endog til det, og nettopp derfor er det den streketes rett, ikke de mange, sier Tore.
Det hjelper ikke å være mange uten våpen når det er sprengkraften som rår. Det skjer noe med oss mennesker når vi blir ord-avvæpnet og det er geværenes tale som råder mark, tenk bare på Jødene og Holocaust. De marsjerte som avvæpnede spøkelser i sine fangedrakter med bare noen få soldater ved sin side, rett inn i den visse død.

TB. Blir til Tores store overraskelse for en gang skyld, spørsmål skyldig, og parerer med en, i-hvert fall konklusjon: Nå forstår jeg, det er derfor alle disse båtflyktningene risikerer liv og helse for å komme seg over Middelhavet til Europa?
Tore snur seg for å ta TB i hånda å gratulere, men han er selvfølgelig borte.
Nåda, endelig kan jeg få konsentrert meg litt, sier Tore sånn halvhøyt.

Kapitel 2

-Hva er du sitter der og mumler om, sier Magdha, som plutselig får han ut av transen og spør for tredje gang om han ikke snart skal forsyne seg før maten blir kald.

Jo tusen takk sier Tore og legger på fire poteter og dugelig med brunsaus og stua kål pluss et par av Dhagmars makeløst gode kjøttkaker.
-Nå, hva blir det så til med disse flyktningene, får du noe orden på det oppe i hode ditt sier Magdha.
-Orden og orden svarer Tore, jeg ser i hvert fall at ho derre Märkel i Tyskland oppfordrer alle land i Europa til å ta imot alle som kommer og uansett behandle søknadene deres med respekt og forståelse. Ja, det er vel ikke mere enn rett og riktig det, sier Dhagmar og det er vel også lett å forstå at Tyskland vil gå i bresjen for det.
Diskusjon og samtaleemnet blir hengende i lufta her, og måltidet avsluttes med rødgrøt med fløte på, i en forsonende tone med at. Det ordner seg vel bare de får slutt på krigen i Syria.

Tore har hatt mye å stå i med i det seinere og uker og måneder har flydd av gårde uten at han har ofret Migranter og krig altfor mange tanker. Det har endog til vært stille på TB i lengere tid, men nå, der kjenner han det igjen. Endelig tenkte Tore, og det er ikke ofte han tenker når Tore Bak banker på. Han banker hardere en sedvanlig denne gangen.
- Er du ikke hjemme eller!? roper han ut.
- Det ser du vel at jeg er.
- Hvorfor svarer du ikke når jeg spør deg om hva du vil gjøre med flyktningestrømmen da. Nå strømmer det inn tusenvis til Norge hver dag.
- Jo sier Tore, det har jeg tenkt på og nå har jeg tilbudt UDI flytende løsninger med Cruise båter som kommer når det er behov og reiser når behovet avtar.
- Genialt sier TB men vil UDI benytte seg av det tilbudet.
- Ser ikke slik ut, de velger heller å restaurere gamle ulønnsomme hoteller og leie disse for å bygge opp buffere.
- Men er det noe lurt da sier TB. Disse hotellene blir jo liggende der like ulønnsomme som før når flyktningene flytter ut.
- Det har du helt rett i, men forstå det den som kan. Vår pris til UDI er også så lav per hode at Norge ville spart millioner per dag på å benytte seg av båtløsningen, men det er visst ingen god løsning for UDI, så det får bare ligge på vent, men det gjør ikke TB.

Situasjonen utvikler seg fra vondt til verre når det gjelder flyktningstrømmen til Europa og nå begynner allmuen og murre og avisoppslagene forteller at vårt velferdssamfunn er truet av flommen av innvandrere.
Det bygges gjerder og etableres lover og barrierer for å stoppe strømmen. Grenseland mot Middelhavet som Tyrkia og Hellas og andre blir lovet store bidrag fra EU og EØS landene om de bare vil holde på dem.

Tore merker ikke at TB står bak ham å skuler ned i avisen som han sitter og leser, og skvetter himmelhøyt da TB plutselig stemmer i med høy røst bak han.
- HOLDE PÅ DEM! hva mener de med det. Skal de holdes i innhegninger og leve som dyr i hundretusenvis på ubestemt tid, er det det de mener? sier, TB.
Dette blir vanskelig å svare på tenker Tore men han vil da gjøre et forsøk og kaster seg som en flyktning ut på dypt vann.
- Folk, innbyggerne, eller om du vil, velgerne rundt i Europa er nå redde for at migranter og flyktninger skal overstrømme landene deres og true både arbeidsplasser, kultur og velferd. Politikerne blir tvunget til å foreta seg noe.
- Det noe, er altså å stappe disse stakkarene, som flykter fra krig og elendighet, inn i gedigne flyktningleire, akkurat som det vil hjelpe andre enn oss sjøl.
- Du er inne på noe vesentlig der, sier Tore, for flyktningene kommer bare flere og flere og til slutt så bryter et hvert mottakssystem sammen.
- Jammen vi kan jo ikke bare la dem drukne på havet som galeislaver eller utrydde dem på andre bestialske måter som vi vet har skjedd, og som vi fremdeles ser at blir gjort, sier TB.
- Tore funderer litt før han svarer: Nei, den eneste varige løsningen på problemet er å få stoppet krigen i hjemlandet deres, for det er faktisk der de helst vil være.
- Se å få stoppa den jævla krigen, vi har da bomber og granater nok til det, sier TB.
- Det er akkurat der problemet ligger. Bomber og granater. Den metoden er blitt prøvd så mange ganger, i så mange konflikter rundt om i verden uten å løse et eneste problem, svarer Tore.
- Jammen, jammen sier TB. Vi vil ikke ha dem, Europa vil ikke ha dem. Deres egne bomber dem, og alliansene bomber de som bomber, og de som bomber, bomber hverandre.
- Tore lener seg fram og legger hodet i hendene, den grusomme sannheten er i ferd med å gå opp for ham.

Det gagner faktis ingen at oppbygde velfungerende samfunn blir rasert og ødelagt av at de ikke makter å ivareta verken innbyggernes eller innvandrernes ve og vel pga. for mange på for kort tid. Tore lider nå samvittighetens store kvaler og har problemer med å tenke tanken sin fullt ut.
Jeg kan ikke, vil ikke og mener ikke at de som lever i krig og elendighet bare får klare seg sjøl og rydde opp i egne rekker, men han er i ferd med å resignere og se den tunge sannheten i øynene.
TB. har flyktet og Tore gråter nå. Han føler seg maktesløs og simpel i sin tankegang, folder sin hender og ser ned.

Kapitel.3

- Hei, i dag ser du ikke helt glad ut sier TB, som finner Tore sittende på en krakk borti skaukanten å se rett ut i tomme lufta.
- Det er jeg ikke heller. Etter den diskusjonen om asylsøkere og flyktninger som du bare hoppa ut av her forleden, så har tungsinnet rådd «marken», og jeg får ikke ut av hode at det ikke er noe vi kan bidra med, sier Tore.
- Det rareste og helt uforståelige er forøvrig at vi ser ut til å ha det samme problemet som de som trenger hjelp.
- Hva mener du, sier TB, det der forstår jeg ingenting av. Det er da ingen som bomber oss med verken kjemikalier eller splintbomber.
- Nei, nei, det er ikke det jeg mener. Det jeg tenker på er at heller ikke vi, såkalte siviliserte Europeere, klare å bli enige om hvordan vi skal kunne hjelpe disse stakkarene som tar seg i åpne båter over Middelhavet.
- Jo, vi sender jo ned både båter og folk for å redde dem fra den sikre drukningsdød, sier TB
- Redde dem fra, og til hva? sier Tore. Høye gjerder og stengte grenser. De lever som krigsfanger i gedigne teltleiere hvor alt mangler. Alt livsnødvendig som: Mat, varme, vann, sanitærforhold osv. og dette har nå holdt på i årevis uten at vi, ja, akkurat vi, hele Europa, ikke har klart å samle oss om en felles strategi for å få hjulpet disse menneskene. Det nytter ikke å stue dem sammen i gettoer. Dette er forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn og kultur og de må spres utover. Banalt og litt flåsete sakt, ellers blir de som alt annet ved store konsentrasjoner og opphopninger: Forurensning.
- Forurensning! roper TB. Mennesker kan da ikke være forurensning.
- Nei de er ikke men de blir, sier Tore. Ikke hvert individ, men i den forstand at det blir for mange samlet på et for lite areal over for lang tid, slik er det med alt på denne kloden.
For mye sukker, for mye salt, for mange tomater i en haug, for mye snø på et tak, for mange harer i et terreng. Alt kollapser om det ikke spres det utover, og det gjelde folk også.

Nå fikk TB. noe å tenke på, og som alltid når han ikke finner ord så forsvinner han.
Vekk som ei sviske.

Tore kjente at tungsinnet bare tok enda hardere grep, og han visste godt hva det kom av.
For mange harer i et terreng, eller like tidlig, for mye fisk i et vann.
Slike tanker fremkaller bare en sannhet som han ikke er villig til å svelge.
Hva skjer egentlig når det blir for mange og for mye, hva gjør naturen for å få orden på problemet? Det er det ene spørsmålet, og hva kan vi gjøre? er det andre.
Naturen rydder opp med pest og predatorer, og i sin ytterste konsekvens så er det, det samme som er i ferd med å skje med disse menneskene også. Kolera, lungebetennelse, Hepatitt, vannkopper og det som mye verre er utvikler seg i disse flyktningleirene

- Jeg visste det! Jeg visste det! Roper Tore ut imot storskauen der bare Mikkel og Tertitten kan høre han, også Tore Bak (TB) da, for der sto han å holdt seg for øra.
- Hvorfor skriker du så høyt når du allikevel vet det, og forresten hva er det du vet, spør TB.
- At det ikke er noe vi kan gjøre uten å la naturen gå sin gang, svarer Tore og slår ut med armene. Jeg har sagt det før og kommer til å gjenta det til det kjedsommelige: Om vi mennesker aldri så gjerne vil, og prøver å sette oss over naturen, er vi en del av den selv.
- Joda, du har jo prata om disse båtene eller Cruise skip var det visst, som du har tilbudt UDI. Det må vel være en genial løsning og absolutt kunne ansees som å gjøre noe med det. Vi må vel ikke ta disse båtene hit til Norge, kan ikke de like godt legges til kai der nede hvor flyktningene kommer i land, sier TB.
- Jo, de kan det, og det fine med disse skipene er jo at de er laget for å kunne håndtere mange mennesker, ja opp til 2000 personer er det sengeplass til i lugarer med alt sanitært på plass. Der finnes: Resepsjon, barnerom, lekerom, kinoer, storsaler, sykelugarer, arrest, flere kjøkken og spisesteder i fleng, samt mye, mye mer. Alt tilpasset store menneskemengder på et begrenset areal.
Jeg har tilbudt denne løsningen til UDI, men da var det snakk om å legge dem til kai her i Norge også kunne flyktningene bo der til UDI hadde funnet et egnet sted for integrering.
UDI la forespørselen ut på anbud (Doffin) og vi vant anbudsrunden, og siden ble det stilt.
Gikk Europa sammen om en slik løsning kunne jo båtene legges til kai der flyktningen kom først i land, også kunne de bo der på en verdig måte til det ble funnet en løsning for dem i land.
- Politikk er ikke logikk, men nå må jeg stikke sier TB, og vekk som ei sviske er han.

Tore selv mente at han hadde kommet opp med en alternativ løsning, og kunne senke skuldrene litt der han balanserte og vrikka seg hjem over stivfrossen pløgsle.
Men, det var nok et men. Dette ville han jo komme til å tjene penger på og hva sa de indre krefter om det?