Til fryd og glede for ditt øye

Sommerfugl og Dompap, begge er de der,
til fryd og glede, for ditt øye.
De lever ut så inderlig, det lille liv de har,
og er der kun et øyeblikk, det neste er de fløyet.

Så gled deg mens du kan når lette vinger blafrer,
og  påfugløyne, ser på deg, fra engsoleiens blad.
Når du kjenner varmen i fra sola som brenner deg i nakken,
skal du takke for de stunder små, som er så store da.

Alt stort blir smått og smått blir stort blant timotei og kløver,
når du sitter der og drømmer, med din kjære.
Stryker kjælent gjennom håret, bøyer hånden om en nakke,
trekkes mot hverandres lepper, tenk, her er det godt å være.

Slik går da tiden, og en dag du snart fornemmer,
at din sommerfugl er fløyet, og det hår du strøk er grått.
Da kommer Dompappen og setter seg i neket for ditt øye
Og du gleder deg og tenker at det liv du har, er godt.

Godt fordi at du er heldig og kan stryke samme hår,
bøye hånden, om den samme gode nakken.
Som da sommerfuglen blafret rundt i livets fagre vår,
ser vi sammen nå, at dompap plukker frøene på bakken.

Og når du sitter der ved peisen, tom i blikket, vel fornøyd
og dveler ved de røde bryst i neket,
skal du vite at som gammel har du fylt opp en brønn
som de unge må få øse av, i hvert fall, de som vil det.

Skum av toppen med de dumme ting som også fyller brønnen,
slik at tørste unge sjeler, ikke gjør dem om igjen.
Sommerfugl og dompap, en fra puppe, en fra egget
La dem drikke av din visdom, ikke hat, legg det igjen.

Ole Kristian Syversen

09.01.2011