Tore og Higendyret

Tore og Higendyret

 Tore: Hva er det det står her i Dagens «Belæringsliv»? Han sitter og blar i avisen.

Det må minst 7% årlig vekst til for å opprettholde vår levestandard. Vår’ levestandard, han tygger på ordet.

Om vår´ levestandard er en god levestandard er det kun det globale miljøet som kan gi et godt svar på, tenker han, problemet er bare det at når miljøet svarer så er skaden allerede skjedd.

Vi mennesker har en unik evne til å neglisjere problemer helt til de faktisk rammer oss selv. Vi ser og forstår men traver allikevel videre med blinkersene på. Hvor er kusken tenker Tore og ser for seg «Higenblesa» i full trav med Per Mer i sulkyen.

Det er en menneskerett å ha det godt og om det er slik at vi må ha en 7% vekst for at alle skal kunne ha det godt, så la gå med det, men da må da vel veksten fordeles rettferdig slik at alle får det godt?

Vi som etter vår målestokk har det best skiller oss ikke særlig ut fra andre, for menneskets største svøpe er higen og den fikk vi dessverre utdelt sammen med intelligensen. Når vi har det som best vil vi alltid ha det bedre og mere enn mest.

Hva da, når og om, de som i dag har det dårlig får det godt? Vil de også jages av «Higendyret» mot det i fantasien, enda bedre. Jo, de vil nok det, men tilfreds vil de ikke bli om de ikke finner den gyllne middelveien veien. Den veien som Tore ser for seg at går mot Buddhalfossen og Nir-vanna. (Tore og det store på side 8) innpå fjellet, der han akkurat nå rusler innover med børsa på ryggen.

Nå kjenner Tore at han plutselig ikke er aleine innpå fjellet. Han kjenner liksom at noen trår et par skritt bak og han formelig kjenner pusten i nakken. Tore langer ut litt ekstra for å få et lite forsprang før han tverrsnur og bråkaster opp hagla og.

TB : (Tore Bak) - Rolig, rolig skriker TB som står der med hagleløpet rett imot seg. Det er jo bare meg som hørte at du gikk der å mumla om levestandard, Higen Blesa og noe higengreier, så jeg bare tenkte at nå er best at jeg som god venn stiller opp før det rabler helt for´n  

Skal alle ha lik levestandard som oss? Sier TB.  Vi, som liksom har det best.

- At mennesker rundt på denne vår klode er forskjellige kan det vel ikke være noen uenighet om, og heller ikke at vi har forskjellig oppfatning av hva det er å ha det godt.

- Tore: Nei, du kan vel ha noe rett i det. Den lista´ for å ha det godt heves hele tida ettersom vi får det bedre. I Norge har vi vel kommet dit hen, i hvertfall mange da, at vi både ser og innser at flere og mere materielle «goder» ikke gir oss bedre livskvalitet, bare kav og higen etter mer.

Det samme vil skje med alle mennesker når de har hatt det godt lenge nok til at higendyret får tak i dem.

Vi blir som fuglehund i stand. Plutselig står den som frosset, det lukter intenst av fugl, men så etter en stund avtar intensiteten. Ikke nødvendigvis fordi fuglen flytter seg, nei, fordi at luktesansene i nesa på hunden liksom venner seg til lukta og inntrykket av intensitet avtar, og hva skjer da? Jo, da forsøker hunden å få mere av den gode lukta og går, avanserer til slutt fram. En god hund, bare forsiktig, ikke så fugl letter men nok til mere godlukt.

Akkurat sånn er det med folk au. Når de har det som best avanserer de. Vi nøyer oss ikke med den gode «lukta» vi har. Det må lukte mere, og mere, bedre og bedre hele tida.

Du har sikkert hørt om de forskjellig tidsaldrene her på jorda. Sånn som Tertiær tiden, Kvartær tiden osv. Disse tidene er epoker i jordens historie og har blitt betegnet som Holocen, Antripoken og nå Capitaloken, og det er ikke uten grunn at den epoken vi nå lever i betegnes som Capitaloken.

- TB: Detta Higendyret ditt har gått helt til hue på deg, og nå begynner du å bable om «loker» au

- Tore: er det noe rart i, Vi er jo blitt en nasjon av «Oljoholikere» i Capitaloken, som lever i en velferdsrus verre enn av heroin.

- TB -: Velferdsrus du liksom, skulle jaggu tru det var du som hadde tatt heroin. Tror du at de unge som skal etablere seg i dag føler det som noen velferdsrus? De låner så de snart må grave opp oldefaren sin til å stille tilleggssikkerhet for å få skaffa seg tak over hue. Jeg sier Oldefaren for faren og bestefaren er snart tomme de au.

Vi/staten har NI TUSEN MILLIARDER kroner i aksjer, fond og eiendom på boka vår, og like fordømt suger døm ut formueskatt og eiendomsskatt og bomavgifter og all verdens avgifter og skatter. Hvor mener du egentlig at denne velferdsrusen kommer inn?

Ni tusen milliarder, tenk deg det. Dissa penga har Slyngstad og kompani plassert ute i den store verden, der som det er så stille og fredelig. 

Riktig, eller uriktig nok har dissa «Pæ- enga» som vår en gang finansminister Sæbjørn kalte døm, på papiret ti dobla seg, men hva hjelper det, når verdens finansmarked skjelver i buksene og «Pæ- enga» kan være borte i morra?

Det måtte da for svarte være mye bedre, å se til å få retta på de svingane. Få bygga de sjukehusa vi trenger, skoler, jernbanespor og veisystemer, og ikke minst vedlikeholde det vi også har. Detta er investeringer for framtida som ikke forsvinner som bensin på bål.

Tore blir ikke svar skyldig, men etter denne tiraden fra TB. Måtte han tenke seg godt om før han så mye som åpna kjeften, for han visste så inderlig vel hva det ellers kunne komme til å innebære.

- Tore: Ja ha Tore Bak, så det mener du.  Nå skal vi gå bort på pynten der ut mot fossegjelet og sette oss, og så får du, som jeg gjorde nå, holde kjeft til jeg´ har snakka ut.

 - TB: Aldri i livet, da får du sitta der aleine, jeg stikker med en gang.

 - Tore: Nei, nei, ta det med ro, det var mange gode poeng i det der du kom med, det er derfor jeg mener at vi må sette oss ned sammen å prate om disse tingene.

 - TB: Prate om? Du sa jo nettopp at jeg skulle holde kjeft, og det gjør jeg aldri, det veit du.

 - Tore: Ok, men det jeg mente var at du må la meg få snakke ut før du bryter inn.

 - TB: Nåvel, da så, det skal jeg prøve på, men lover intet, også rusla de sammen bortpå pynten.

 - Tore: Jeg har prøvd å lese meg opp litt på akkurat de tingene som vi snakker om nå, og det er ikke noe lett tema å forstå. Professorer, Sivilingeniører, Doktorer og all verdens andre forskere har ingen unison oppfatning av temaet, men de snakker alle om bærekraftig utvikling.

Som sagt hadde du TB, en del gode poeng, men en slik råinvestering, selv om det er i gode saker og i aller beste hensikt drar også med seg flere ris bak speilet og to av de viktigeste er Inflasjon og vekst.

- TB: Nå få du jaggu gi deg. Her rører du sammen æljhund og kram snø og trur det skal bli silkeføre av det. Nei du må jaggu kjøpe deg felleski skal du komme opp alle de motbakkane dine, for døm ser det ut til å være mange av. Det kan nå vel ikke bli Inflasjon av å bygge veier og sjukehus?

- Tore: jo det kan det når vi lever i et markedsstyrt land der tilbud og etterspørsel bestemmer prisene.

 •  Lite varer/arbeidskraft og stor etterspørsel = høyere priser.    MINUS

 •  Bedre veier og jernbane = økt effektivitet og høyere forbruk.  MINUS

 •  Høyere utdannelse = bedre forståelse av det store samspillet PLUSS.

 Og veit du hva det egentlig betyr?

 Med denne invitten var ikke TB sein om å komme på banen.

- TB: Betyr! Det betyr at hadde kloden vært full av folk med sånne tanker som deg så hadde vi fremdeles parra som denna fuglehunden din og patta som Remulus og Romulus, nei nå får du jaggu gi deg. Du så åssen det gikk der borte i Statene med dissa brødrene Lehman Brothers og penga deres.

Hele «Junaiten» holdt på å gå til hælvete i løpet av natta der aksjer for 22 milliarder norske kroner datt med 40%. Det er tre tusen sekshundre milliarder ut av oljefondet i løpet av natta det. Da tenker jeg du heller ville hatt veier og sjukehus jeg enn å hive penga i dass.

- Tore: For det første kan du spare deg for vulgæriteten din og for det andre så er det ikke slik oljefondet vårt er investert.

Vi er med oljefondet vårt med på å holde de globale hjula i gang samtidig som vi høster 4% av fruktene/rentene til egne investeringer, og derfor har vi det så bra som vi har det, selv om vi gjerne skulle sett at vi hadde det enda bedre. Det er akkurat der skoen trykker og Higendyret tar oss. 

Tenk om de av oss som har det som best, en gang kunne bli tilfreds med det vi har. Da ville vi ha spart vår klode for mange lidelser i nuet og oss selv i framtida.  

- TB: Beklager at ordbruken min ikke passer deg og da er det vel like godt at vi avslutter her så du ikke blir enda mere støt, men du veit jo åssen jeg er så om du ikke føler for å snakke med meg så får du jo heller stenge døra.

Takk for meg.

Tore kjente så inderlig godt sin følgesvenn og visste at han kom tilbake like sikkert som trosten om våren uansett, så han tok det ikke så tungt at blei borte akkurat nå. Egentlig føltes det bare som en befrielse å kunne sitte her på kanten av Buddhalfossen og la tankene sveve med i vanntåka under regnbuen i fossen, og de svevde ut mot demokrati som styreform.

Tore funderte inderlig på om det kunne være det optimale for menneskeheten på sikt.

Folk flest, og meg selv inklusive lever i nuet og ser ikke lengere frem enn hva deres barn og barnebarn lever.

Politikerne må danse etter stemmernes pipe og alle/ flertallet vil ha mere og mere, bedre og bedre, mens de små avviker partiene som prøver å holde igjen, trår vannet for ikke å detter under den berømte sperregrensa.

Der hører han fordømme meg det kjente suset igjen, og veit at furtepetter TB ikke klarte å holde seg unna.

- Tore: Det tok ikke lang tid, og jeg er jo glad for at du ikke er langfurten, men hva er det nå da?

- TB: Langfurten nei, jeg kom jo reint i lykkerus når det gikk opp for meg at du satt der på kanten og konkluderte med at Demokrati egentlig var noe ullne greier for folk flest.

- Tore: Jeg har ikke konkludert med noen ting, jeg bare satt å lurte på hvorfor folk ikke forstår sitt eget beste.

- TB: Næmen har Storbonden kommet på andre tanker nå da. Det er da vel helt innlysende at en fornuftig og intelligent despot vil styre både folk og land mye bedre enn folk sjøl. Problemet er bare at den despoten ennå ikke har dukka opp, eller det vil si:

En despot veit du, er opprinnelig en hedersbetegnelse på en enehersker som først nå i seinere tid er blitt vridd om til en betegnelse på verstingene.

Verken Nero, Mao, Hitler, Stalin, Saddam, Gaddafi, Ceausescu og mange andre likesinnede har ikke kjent sin besøkelsestid. Skulle det mot formodning komme en eller ei som gjør det så skal nok verden få se. 

- Tore: Det var da svært da. Har du vært på biblioteket og lest deg opp på despoter nå? Du ramser jo opp som om reineste Harmageddon er nær forestående.

- TB: Jamenn er det ikke det da? Er det ikke nettopp det du hele tida forfekter både overfor deg sjøl og andre, meg inklusive.

Detta Higendyret ditt som river sjel og samvittighet ut av alt og alle bare fordi de unner seg litt mere enn han derre Franz.

Tore: Hvem Franz er det du prater om?

 TB: Han derre nede i Assisi som bare gikk rundt i filler og laser og tagg til seg alt han trengte.

 Tore: Du, hør nå her. Det er jo nettopp det jeg vil fram til.

Det er en hel verden mellom Fransiskanere og oss opp-brukere, for det er det vi er. Vi ikke bare forbruker, vi opp-bruker også, og det er det jeg prøver å få fram med Higendyret som tygger i seg alt. Ingen av oss liker å høre det og aller minst gjøre noe med det, selv om vi ser og vet det så inderlig vel.

Vi må jo kunne fly og reise så mye vi vil, og vi må jo kunne bruke og kaste så mye vi vil, det er jo våre penger.        

[1]TB. Tores tankevenn som hele tida dukker opp.

[2]En sammenslutning av alle FN land/ FN Sambandet sier:

Bærekraftig utvikling defineres som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.