Skiter i eget rede

Livet på Buddhalfoss går sin gang, men ikke helt sin vante gang tenker Tore, der han sitter med dodøra åpen og glaner utover gårdsplassen.
Han bruker ofte den gamle utedoen. Der kjenner han kun lukta av seg sjøl, for ingen andre på gården bruker «tre-hølingen» lengere.
Han ser låvesvala suse forbi, snappe et insekt, og som et prosjektil smette inn i reiret oppunder takskjegget, over låvedøra. Svalene er han glad i, de har alltid vært der. Ikke like mange nå som før, men allikevel fremdeles tilstede med sine svitsj i lufta og samling på telefontråden. At møkka etter dem kliner til låveveggen, gir ham bare gode minner og tilbakeblikk, men det tar, akkurat der og da, tanken hans over andre baner.

Skite i eget rede, det er nettopp det vi holder på med nå for tida. Han har tenkt det før og tenker det igjen, at nå må møkkakjelleren tømmes. På Buddhalfoss har de spredeareal, som det heter, nok til å bli kvitt sin egen møkk, men verden i det store, har ikke det.
Siden han sitter der han sitter faller det seg naturlig å tenke i møkkaterminologi. Spredearealet er fylt opp og vi fortsetter å skite.
Uavhengig av om han tror på Darwin, Gud, eller ingen av dem, er det logikk i at om du ikke blir kvitt din egen dritt, har due et problem.
Tore sliter litt nå med å få tankene inn i rasjonelle baner som er til å forstå.
Skite i eget rede? Jo, der ser han det plutselig klart for seg.
Om han overgjødsler jorda med dobbelt så mye gjødsel som plantene har bruk for så dør alt.
Naturgjødsel er avfall fra fordøyelse.
Vi forbrenner så og så mange kalorier, sier vi. Altså er fordøyelse i dyr og mennesker også en forbrenning.
Bildet i hode på Tore blir klarere når han har noe lettfattelig å henge det på, og nå ser han klart sammenhengen.
Mat er mat og olje er olje. Begge delene forbrenner vi og begge etterlater seg «møkk»
Møkk er gjødsel, men drepende om det blir for mye av den.
Tore ser for seg at om alle hans forfedre hadde samla opp all møkka igjennom flere hundre år og han var den som skulle spre det ut på Buddhalfoss i løpet av bare noen ti år. Da ville det bli et lag på flere meter med møkk som ville ha kvelt alt.
Olja har blitt til over flere milliarder år og forbrenner/ fordøyer vi den må bare noen få hundre år. All forbrenning/fordøying skaper «møkk» og møkka fra olja er CO2 og Nox +++ og det har vi ikke nok spredeareal til, og da dreper det «alt» Det som kunne vært livgivende gjødsel (møkk) er nå blitt til en trussel. Ganske så logisk, tenker Tore. Bruker du opp alle sparepengene dine på en gang så får det en konsekvens.
Alt blir møkk, søppel eller forurensning om det blir for mye av det på et sted.

Det er høysommer nå og Svalefamilien øver seg på den lange reisa mot Østens land.
De kvitterer og kaster seg ut i frihetens svale-univers. De vet ikke annet og seiler på stive vinger mot et: Slik skal det alltid være.
Eia var jeg der, fri som svala tenker Tore, og gnukker siste utgave av Aftenposten mellom knokene.

Tsjuuu, tsjuuu! Tore hører noe helt annet enn svala nå. Han hører det velkjente suset fra sin baktenker. TB, Tore Bak.
- Trudde du liksom at du skulle få sitta her aleine med dine, møkka tanker? Da får du tru om igjen.
TB suser inn som en Karlson på taket og slenger seg ned setet to høl bortafor.
Du veit jo at jeg har sugerør inn i hue ditt, så det ække no vits i å sitta her å tru at du er aleine.
TB, som alltid sniker seg inn i Tores verden når det tårner seg opp, eller han tror han har funnet en løsning, stiller seg nå rakrygget, som en Tordenskiolds soldat, foran Tore.
- Tenker du ikke på vennene dine? De som du drikker kaffe og skravler med, og som mener at sånne som deg er miljøhysterikere. Er de idioter alla sammen de da?
- Nei på ingen måte, og forresten så er det ikke alle sammen som er uenig med meg, men nå skal du høre på meg, sier Tore.
Disse vennene mine, som du sikter til, er kløktig, arbeidsomme folk. De har sin jobb og sin hobby, kone og barn og livet er godt å leve, for de som er friske da. Vanlig folk som tenker seg om to ganger og ikke kjøper og kaster i utrengsmål.
Dette gode livet er det slett ikke så rart at de ikke vil gi slipp på. Reise på ferie, kjøre bil og bobil, båt og fly dit de vil, og når de vil. Dette er en tilværelse de har jobba for hele livet og ønsker ikke å ha dårlig samvittighet, nå i sine aldrende år, for å nyte sitt otium.
- Der sier jo det sjøl! Nyte sitt opium, sier TB.
- Ti stille, jeg er ikke ferdig ennå, sier Tore, og forresten så heter det otium.
- Samma det vel, det er jo noe dem skal nyte uansett, popper det ut av munnene på TB.
Hold fred og hør nå sier Tore og slår seg på låra, liksom for å understreke at det er han som har ordet.
For å kunne nyte dette otiumet eller sagt med reine ord, sin gode tilværelse, med god samvittighet, har de bygget seg opp ei argumentrekke som er lett å forstå men ikke like lett å parkere.
• Sånn har det vært mange ganger før. Klimaet endrer seg hele tida uansett mennesker eller ikke https://www.sintef.no/siste-nytt/derfor-tar-klimaskeptikeren-feil/
• Isen smelter ikke, den vokser i Antarktis.
• Det hjelper ikke hva vi´ gjør, vi er jo så få at det merkes ikke uansett.
• Vi har ren elektrisk kraft fra vann og vindkraft

Nå klarer ikke TB å holde stilt lengere, og buser ut med:
- Nå får du jaggu gi deg, det er vel ikke noe feil med å HA DET BRA! Dessuten slipper vi bare ut 2 promille av verdens klimagasser.
- Der har vi det igjen, du leser bare overskrifter. De promillene du der snakker om er bare det vi forbruker sjøl, det er ikke det vi selger, parerer Tore.
- Vi selger da for faen ikke noe CO2, nesten gråter TB ut.
- Jo tenk vi gjør det. All olja og gassen vi selger blir forbrent og spyr da ut 2 prosent/ 500 millioner tonn av verdens totale CO2 produksjon, og veit du hva det betyr?
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/_attachment/133792?_ts=140969bb2e8 (side 7 andre avsnitt)
Jo, det betyr at Norge som har 0,7 promille av verdens befolkning produserer 2,2 prosent av verdens CO2 utslipp = 30 ganger mer per person enn verdensgjennomsnittet. (side 7 siste avsnitt)
- Det driter jeg i, svarer TB. Vi kan da ikke få skylda for at andre brenner opp olja og gassen vi selger dem.
- Du driter i skylda og vi, vi driter i eget rede, for drivhuseffekten av CO2 rammer oss alle.
For øvrig så er det er ikke noe galt i det å HA DET BRA men hva betyr egentlig de ordene, HA DET BRA? Det kan vel ikke være ensbetydende med at vi bare skal tenke på oss sjøl, og da mener jeg oss her i Norge, og gi blaffen i alle andre.
- Gi blaffen du liksom! Roper TB. Kaller du det å gi 40 milliarder kroner i året til hjelpetrengende i verden, å gi blaffen! https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyhet2_budsjett/id2614124/
- Ja tenk jeg gjør det, for hvordan har vi tjent de penga?
Hold kjeft! Tore ser at TB tar sats for å svare. Jo, det skal jeg fortelle deg, de har vi tjent på å selge olje og dermed bidratt til å spy ut mere drivhus CO2 i atmosfæren. Lufttemperaturen stiger på kloden og forårsaker at fastlandsisen på begge polene smelter, og havet stiger.
Vi gir med ene handa og tar kveletak på oss sjøl og alle andre, med den andre.
- Det der er bare bløff, sier TB. Fremdeles er han høylytt, men ikke riktig så framoverlent.
Isen i Antarktis vokser, har jeg lest.
- Stemmer det, sier Tore, men det er isen i havet som vokser. Den vokser på grunn av at isen på land smelter og tynner ut saltinnholdet i havet rundt. Da fryser vannet fortere enn før og havisen vokser mens landisen, som er bygget opp av snø fra fordampet hav-vann gjennom tusenvis av år, smelter, og havet stiger.

Det er det samme som å smøre på så mye meierismør at du få hjerteinfarkt i «morra».
- Hjerteinfarkt av meierismør du lissom. Meierismør er sundt, det har jeg også lest, sier TB ganske høymælt igjen nå som han føler seg på tryggere grunn.
- Du har lest mye du, sier Tore. Problemet er bare at du kun leser overskrifter, og akkurat der er vi ved sakens kjerne. Det er ikke det at du ikke forstår, men at du ikke vil forstå, sier Tore. Det er mye enklere og behageligere bare la det skure å gå. Vi er jo så få.
Meierismør er bra det, men i passe mengder. Akkurat sånn er det med HA DET BRA også, i passe mengder. Den gyllne middelvei heter det visst.
Vi kan ikke ha det bedre enn, HA DET BRA, og for å fortsette med det må vi bruke vår sunne fornuft til å definere hva det er å ha det bra. Nok har nok med en k lærte jeg på skolen.
På midten av 1970 tallet nådde vi i Norge den grensen. Herfra og fram til i dag, har ha og ha, mer og mer «velferdssamfunnet» vårt blitt styrt av «Higendyret».
- Næmen, TB hugger til. Hører du ikke sjøl hva du sier? Vi er jo nesten ikke folk i dette landet. Om vi få koser oss med «mjølk og honning» blir det ikke noe mindre på de andre.
Tore blir ganske oppgitt der han gang etter gang blir utsatt for TB s´ lettvinte argumenter. Samtidig så forstår han at det er enkelt å tenke som TB, det er jo en form for logikk og rasjonell tankegang i det.
- Nå skal vi ikke strekke denne strikken lengere, vi blir så allikevel ikke enige, men hør nå her, avslutter Tore: Ingen kan beordre alle mennesker på jorda til å gå på den gyllne middelvei, men om hver og en i hele verden gikk i seg sjøl og gjorde sitt, så ville det balansere fint. Han snudde seg mot TB, som var: Vekk som ei sviske.

Mennesker, vann, sukker og salt.
For mange for mye forsøpler alt.
Fusjon i fisjon er «Fiusjon»
Nytt ord til Den Gylne Middelvei

07.03.2020
OKSS.