Så en dag var det jeg som sa, vi ses, i morra, pappa.
Jeg så frykten i dine øyne og ditt vage smil som sa.
I morra er snart det gutten min, du får hilse hjem til mor.
Du visste nok at i morra, blir lengere til, enn du tror.
Å kjære pappa, vi ses i morra, du reiste på jobb så mang en gang.
Men da kom du alltid tilbake, og hadde med deg presang.
Jeg fikk en vimpel fra Fauske og søster ei dokke som vippa med øyelokk.
Mamma fikk lillebroren vår, og vi var familie på fem i ei blokk.
Lite tenkte vi på. Søster, bror og jeg.
At du aldri var til stede, når vi alle mest trengte deg.
Men både du og mamma visste, at skulle det bli som dere vil.
Barn og skole hus og hjem, så var de arbeid som måtte til.
Å kjære pappa vi ses morra, i morra kom aldri mere nå.
I morra ble dine siste ord og ditt blikk var det siste blikk jeg så
Å kjære pappa, i over i over i morra, da kan det hende vi ses.
Nyeste kommentarer
13.05 | 13:28
Flott dikt. Kretsløpet og livet👍
03.05 | 11:45
Utrolig fint
20.04 | 15:28
Jeg ble rent rørt av å lese dette diktet, fint skrevet om gammel og ny tid. Takk!
12.02 | 16:59
Ikke bare bare å være barn og ungdom. Ikke å være lærer heller. Uro og spredde tanker er en utfordring for oss alle Ole K!