Det koster å tråkke igjennom

Det kom et slør av nysnø i natt, som et lik-klede over skare.
De beinharde vidder vi får i mars, gir oss havets frihet, til å fare.
Over landskapets hav jeg seiler av sted, uten mål, på nyfallen snø.
Skiene knaser mot hvite bølger de bærer som, på Gennesaret sjø.

Frosten og fullmånen holder stand og blålyset kaster skygger.
Stemningen er som i alveland land, der vetter danser og dverger bygger.
Du er ikke aleine, nysnøens spor forteller deg det.
Der har Mikkel rusla og Gaupa byksa. Men Rå bukken tråkka igjennom, og bøta med livet for det.

Jeg staker meg uanfektet av sted, over milevis islagte elv.
Tilfeldighetenes spill tenker jeg, at jeg er her, og meg selv.
På andre siden av kloden vår, kjemper medmennesker i kav.
For å redde det vesle som er igjen etter jordskjelv og frådende hav.

Hvite sletter så langt øyet ser, bare brutt av et høl og litt slo.
Pilkerens spor i den kritthvite snø, is i en haug, og litt blod.
Han kommer igjen til kvisten sin og tenner et bål på isen.
Der varmer han vassne fingre, og drømmer om Laka i nattebrisen.

Jeg velger meg april sa en stor, liten mann før meg.
Men jeg er faktisk ikke i tvil, mitt valg blir mars, det kjenner jeg.
For i april går du gjennom skaren og snubler av sted mot vår,
Da tenker jeg, det bedre å gå oppå, og vite hvor hen du går.
     

19.03.2011
Ole Kristian Syversen.