Elektrifisering av sokkelen

Buddhalfoss 11.01.2020

Elektrifisering av plattformene på norsk sokkel. 

Tore og TB på Røyefiske.

Hei folkens, og godt nytt år.
Her forrige dagen hadde Tore Buddhalfoss, besøk av sin «vrangvenn» og illusjonist TB, (Tore Bak) og alltid når de treffes går diskusjonen høyt.
Tore har hørt, for «ørtende» gang på nyhetene, at offshore installasjoner på norsk sokkel skal elektrifiseres med strøm fra land.
Argumentene for dette er at gassturbinene, ute på plattformene, som i dag produserer strøm til driften av disse, er gigantiske CO2 produsenter.
Han har lest på Bellonas side på nettet at:
Olje- og gassvirksomhetens installasjoner på norsk sokkel har et årlig et utslipp på ca 13 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Det vil si om lag 25 prosent av Norges samlede utslipp. 83 prosent av disse utslippene kommer fra 167 gassturbiner som produserer kraft til anleggene.

Det høres fint ut med grønn kraft fra land, tenker han, men blir allikevel tankefull når han vet at om gassen til strømproduksjon på plattformene blir erstattet med strøm fra land, så vil allikevel denne gassen bli forbrent et annet sted i verden. Vi vil da komme til å eksportere den, og gassen vil produsere like mye CO2 uansett hvor den brennes.
Han leser seg litt opp på konduktivitet/lederevne og tap av energi i strømkabler, og ser fort at det her går betydelig energi til spille for å få strømmen ut til plattformene.
Gass fra Nordsjøen er reinere enn gass fra andre plasser har han lest, men det holder liksom ikke. CO2 blir det uansett hvor gassen brennes, også må vi jo sjøl bruke mye mere «grønn» strøm til å mate disse plattformene med.

Nett som han sitter der og tenker, kan dette være lurt da? Hører han suset, og han kjenner vinddraget inn fra Nordsjøen passere over Jomafjellet og Buddhalfoss før han ser krusningen på Nirvannet hvor han nå befinner seg.

– Så du sitter her i båten og filosoferer sier TB, og slenger seg ned på aktertofta.
– Ja, svarer Tore. Jeg tenker på fornuften i det å elektrifisere norsk sokkel.
– Men i herrens navn, har du ikke annet å tenke på når du sitter her i ditt Nirvana på Nirvannet og drar røye. Det der kan da ikke være noe å bruke energi på?
– Jo, det er nettopp det de gjør, de bruker energi på å få landstrøm ut til plattformene, også bruker de energi på å pumpe eller frakte gassen på annet vis, sørover til kontinentet.
– nå er du jaggu trangtenkt, sier TB. Du som har middelskolen og greier. Du veit jo at minus, minus gir pluss. Tenk på alle de fine kablene som de kan bruke når olja tar slutt og plattformer og oljefelt blir fylt opp med vindmøller.
Da blir det pluss i boka da tenker jeg.
– Jammen, jeg leste på nettsida til Bellona, prøver Tore seg med.
– Stopp en halv, det er ikke bare du som kan lese på nett veit du, og du må ikke bare lese overskriftene, det har jeg sagt til deg mange ganger. Jeg har også lest, og jeg har lest fortsettelsen sier TB og slenger et utskrift i tofta ved siden av Tore:

I tillegg til å gjøre store kutt i Norges utslipp av CO2 og NOX kan elektrifisering av sokkelen legge grunnlaget for Nordsjøområdets overgang fra produsent av fossile, forurensende brennstoffer, til leverandør av fornybar energi. Det teoretiske potensialet for offshore vindkraft i norske områder ble i fjor beregnet av Enova til hele 14 000 TWh, det er mer enn hundre ganger hele Norges vannkraftproduksjon.
https://bellona.no/nyheter/olje-og-gass/2008-08-elektrifisering-av-sokkelen-2

– Noen ganger er du all right og denna gangen var du god au, sier Tore og snur seg mot TB for å ta årene fatt. Men TB var vekk som ei sviske, og Tore ror ensom i land med sine nye funderinger.
Han er fremdeles ikke sikker på om denne kablinga til plattformene er en fornuftig investering.
Det er fullt mulig, har han også lest, å produsere Hydrogen med strømmen fra eventuelle vindmølleparker. Hydrogenet kan i dette tilfelle produseres direkte til tankbåter og fraktes til hvor som helst der det måtte være behov for strømmen, som da via brenselseller, produseres av hydrogen. Og til alt miljøovermål vil disse tankbåtene da kunne gå på strøm fra noe av hydrogenet de allerede har om bord.
Tore avslutter tankeflukten sin med å konkludere at det finnes ingen Sesam, Sesam løsning på dette spørsmålet heller, og i hvertfall ikke så lenge de forløsende ordene, TEKNOLOGI og VEKST
ljomer fra politikernes struper.

Mvh.
Tore Buddhalfoss.