Det er høysommer nå og sola har snudd. Ennå merker de ikke at dagene har blitt noe særlig kortere, men det kommer fort, tenker Tore, og ser opp mot Nirvafjellet der sola nå ruller som på en knivsegg. Han tar et par lange åretak før han lar garnet gli av den hjemmelagde garnpinnen, som han har rigga til på en halvmeter lang utligger. Dette er en anordning som han funnet på sjøl, fordi han som oftest ror garn aleine.

                Mange tanker farer gjennom hode på Tore der han sitter og følger med på at løkke etter løkke glir ut i det speilblanke Nirvannet. Det er helt stille, ikke et vindpust. Ikke engang morraflyet til Oslo, som han pleier å høre på denna tida, er å se. Det er vel heller ikke så rart tenker han, alle folk har jo hjemmekontor, som det heter så fint i dag, og det meste av møtevirksomhet foregår visst på noe som heter Skype, eller noe sånt, nå i disse Koronatider. Tankene som slår ham er sammenfallende med de som han og TB hadde en passiar om her forrige dagen, men det som befester seg enda sterkere nå enn da, er spørsmålet om når folk flest vil innse at de må redusere på det meste for at vi, og våre etterkommer skal kunne ha det greit i framtida.

                Vi, ja for nå tenker han i vi form. Tore er fullstendig klar over at han sitter i glass hus, men like fordømt klarer han ikke fri seg fra tanken om hvor mange ubetenksomme mennesker det finnes der ute.

                Når i all verden kommer vi til å, ikke bare innse at vi må, men også gjøre noe med, vårt levesett.

Det tårner seg opp ei endeløs tankerekke over ting og gjøremål som vi absolutt ikke har bruk for, for å kunne leve et godt liv. Hva han for øvrig vet for sikkert er at, når slike tanker begynner å romstere i hjernebarken dukker hans tenkevenn Tore Bak/ TB opp, og ganske riktig.

                Tsjui-tsjui, - Så du sitter der og tenker, vi, din feiging, lirer TB ut av seg som innledning.

 Du er for feig til å si de.  I frykt for å bli nagla til korset, gjemmer du deg bak de´. Kan du ikke like godt si det du tenker. At det er haugevis av dumme folk der ut i den store verden. Folk som skriker etter alt de tror de trenger for å ha et godt liv. De har hus, hjem, varme og mat nok på bordet og allikevel må de ha mere, det er akkurat det du tenker, jeg kjenner deg nok.

                -Tja, svarer Tore, det er vel ikke helt feil det du sier der, men at jeg er feig fordi at jeg innlemmer meg selv i det dårlige selskap er jeg helt uenig i. Jeg ser galskapen og seiler med, men er da i det minste klar over den. Jeg prøver bare ikke å rettferdiggjøre, dumskapen med unnskyldningsargumentet, som halve verdens befolkning lever på.

                - Uenig eller ikke svarer TB, hva mener du med dette unnskyldningsargumentet?

                - Jo det skal jeg fortelle deg, bare gå i deg sjøl. Vi, og jeg sier og mener vi, som har alt vi trenger, og lever det gode liv. Vi er magikere, trollmenn og sjelelige lystløgnere, i å finne unnskyldninger for alt vi anskaffer og foretar oss. Alt som vi i realiteten ikke trenger for å ha det godt. Det faktiske forhold er at vi «trenger» det, for å ha det bedre enn best.

                Den dagen da vi begynte å tjene mere enn vi hadde bruk for til å ha det godt, den dagen begynte kappløpet imot det å ha de bedre enn best.

                - Dette er bare gulp og sure oppstøt uten over hode rot i hverdagen til en ung etablererfamilie i Norge i dag, Svarer TB. Har du sett hvordan de unge sliter for å få endene til å møtes. De har lån til langt opp over øra, og på toppen av pipa sitter foreldre og besteforeldre å vifter med garantier og sikkerheter.

                - Jeg skjønner at du lever i en fantasiverden der skylappene er større en hjernelappene.

Det er jo nettopp det forholdet som du nevner, som forårsaker at «Higendyret» med vekst-vogna på slep tar kveletak på alt og alle. Må du absolutt ha det i klar tekst så skal du få det her, men vær forberedt, det kommer til å svi, svarer Tore.

                - Svi for hvem?

                - Alle de «dumme» folka vel.

Du nevnte noe om feighet i sta, og feighet finnes i godt monn hos politikerne. De er feige og velgerne dumme. Dumme fordi de ikke forstår at vi må gjøre, ikke noe, men mye,for at det skal bli balanse i bio og økosystemet igjen. Det nytter ikke bare å tenke grønn vekst og velstand, for så å lene seg tilbake å tro at teknikk og effektivitet skal løse problemene for oss. Vekst er et bannord om det er grønt eller ei.

                Vi blir 225.000 flere mennesker på denne jorda hver time, og i løpet av de siste 50 år har folketallet blitt fordobla. Det sier seg jo sjøl at det er ikke noe vi kan vokse oss ut av.

                - Du kan vel ikke seriøst mene at alle folk er dumme. Roper TB og slår ut med armene. Hva mener du vi må gjøre da?

                - Jeg snakker mer om menneskeheten en folka, svarer Tore og fortsetter. Helt fra den spede begynnelse av vår arts eksistens for nær 300.000 år siden, og fram til dags dato har klimaet, globalt sett, vært levelig. Det er vi i ferd med å besørge at det snart ikke blir.

                -Jo, vi må akseptere å senke levestandarden ned til «Ha det bra» standarden.

Tempo og effektivitet, unødvendig reisevirksomhet, hytte og fritidsaktiviteter, luksusvarer og ting og tang vi ikke nødvendigvis trenger, alt må bort. Videre må snarest vi se til å finne opp en vaksine, ikke bare mot Korona men like mye mot unnskyldningssyken.

                Det neste og viktigeste av alt er å ha fokus på, og å gjennomføre, er utdannelse av menneskeheten. Klarer vi det, er vi redda. Klarer vi det ikke er det tvil om vi overlever vår egen tidsalder. Basta.

                - Dæven døtte, detta er jaggu det mest dystre og depressive jeg noen gang har hørt du har kommet med. Håper virkelig ikke at du skriver dette i avisen.

                - Er det ikke nettopp det jeg må da, om jeg ikke skal være feig?

                - Næmen hør nå her da, oier TB seg. Det du sier går jo rett på naboen, slekt og venner, Kong Salomo, statsministeren og hele folket, og ikke minst deg sjøl, der du sitter i glasshuset ditt.  

                - Nei det gjør ikke det! Jørgen hattemaker slipper unna. Han går den gyllne middelvei.

                - Den veien er det så mange høl i at den kjører ikke jeg. Ha det som best du kan der ved Buddhalfossen din, hvor jeg råder deg til å bli sittende helt i ro, ellers er jeg redd det kan bli trange kår på Buddhalfoss.

                - Tore ble sittende både lenge og vel igjen på tofta da TB forsvant, like plutselig som han hadde dukket opp. Han hadde jo sjøl ikke sagt annet enn hva han tenkte, men blei allikevel betenkt om det der med avisen var noe lurt trekk? Ville det kunne være til bry og sjenanse for familien om han sto fram med sine noe kontroversielle meninger?

                Kan hende ville det det, men det fikk bli en fight han fikk ta med dem om så skulle bli aktuelt.

Han la den fine Nordlandsbåten pent inntil brygga ved søenden av vannet, tok på ryggsekken og rusla hjem til Magdha, som nå sikkert hadde middagen klar.

                - Hei du min gårdsfilosof, hilser Magdha da han kommer inn på kjøkkenet. Har du fått satt garna dine?

                - Jada, sier Tore å klapper sin bedre halvdel på hennes beste. Det har jeg, men det tok tid i dag, fordi TB stakk innom.

                - Du og denne din TB. Glem han nå, og fortell meg heller hvorfor vi, den norske stat, skal gå inn med miliardgaranti til flyselskapet Norwegian for å utsette deres konkurs, spør Magdha.

                - Det kan du si, svarer Tore, men hvorfor mener du at de kommer til å gå konkurs da?

                - Det er jo både innlysende og selvforklarende det, svarer Magdha.

• For det første har folk slutta å fly nå i disse Koronatider.
• For det andre så er det helt galimatias å holde på med all denne flyinga.
• For det tredje, kommer folk til å bli langt mere kritiske til å farte alle veier bare for fornøyelsens skyld.
• For det fjerde så vil mesteparten av all møtevirksomhet foregå på dette internettet.
• Sist men ikke minst så tror jeg aldri verden vil bli som den var før dette Koronagreiene.   

Dette er bare noen av grunnene til at jeg ikke forstår hvorfor den norske stat skal gi garantier til et privat flyselskap som i all vesentlig grad har livnært seg på å frakte noe av det mest miljøødeleggende vi har, Sydenturister.

                - Skal si du hadde mye godt på menyen i dag mor. Jeg kan forøvrig ikke gi deg noen god forklaring på spørsmålet ditt, så om du nå kunne tenke deg å servere litt av det du har i kjelene dine også, ville jeg satt stor pris på det, svarer Tore. 

                - Oy det glemte jeg rent i min oppgløddhet ler Magdha.

Tore og Magdha inntok sin middag i ro og mak, vel forlikt om at i hvertfall var mors kjøttkaker og stua kål akkurat som før.