Tore Fossilforguder ?

Tore Fossil-forguder?

Kapitel 1

Tore bor der opp hvor dype skoger og brattfjell liksom river landskapet i filler. Det ender opp i havet mot vest og slutter ikke før riksgrensa mot Sveariket i øst. Fylkesgrensa i sør har nå nesten havna i Roger Blostrupmoens verden og i Nord ender den ved et tomt hotell og en ubetjent jernbanestasjon.

- Majavatn.

- Opp igjennom dalen dundrer dieseldrevne gigantlokomotiv fram så langt det går spor.

Den intense og grove lyden som gjaller fra tusenvis av hestekrefter, har gjennom generasjoner vært som musikk for folk, og en dødsmaskin for skogens ville dyr, ifra banens morgen.

Akkurat nå sitter Tore i bilen sin ved en usikra planovergang og bivåner at to av disse gigantlokomotivene, i ekstra forspann som det heter på jernbanespråket, peser forbi.

Han kaster et blikk på et gult skilt langs banen som indikerer 12%0 stigning og forstår godt at lokomotivene brummer med det groveste målet de har. De brummer for oss, tenker han og føler at det er noe levende og trygt ved dem.

- De har bragt oss velstand og sivilisasjon tenker Tore, der lyden sakte forsvinner og siste vogn ses som en mygg i det fjerne, der to spor for øyet blir til ett.

- Han kjenner eimen av eksos og ser den svarte ormen som brer sitt Nox og sot slør over hvit nysnø på to sider av sporet. Han pusher girspaken i drive og V8en´ brummer til, der han fortsetter sin ferd videre innover i skauen og opp igjennom de grantunge liene til sine skogsmaskiner.

- Maskiner, Lokomotiv, velstand og effektivitet er ord som kverner i hue på Tore nå.

-Tore elsker dieselbrummen fra alle slags store grove maskiner, og spesielt de som jobber i fjell.

- Svære lavt-bygde hjullastere som henter ut vårt «gull». De minner han om skorpioner der de formelig kravler og kryper gjennom trange lave gruveganger.  

- Sliterne inne i fjellet, som alle var borte nå, hadde han kjent mange av, både i Skorovas og Joma. De som levde halve livet sitt i mørke og forurensa gruveganger. De ligna troll fra Hedalskogen med sitt ene «øye» midt i panna.

- Dag som natt uten annet lys. Med lungene fulle av støv og ansiktet svart som svarte høl i verdensrommet, henta de ut velferd til samfunn og et beskjedent utkomme til seg og sine. Fjellets Rallare, tenkte Tore og klatra opp i skogsmaskinen sin der han ble sittende å fundere på det svarte sot-teppet som hadde lagt seg på snøen.

Det var mye grovt tømmer i den lia som Tore nå hadde gitt seg i kast med, og han strakk ut armen på skogsmaskinen gang etter gang og lot saga på kappe og kviste aggregatet jobbe gjennom stamme etter stamme. 

- Diesel maskiner og forbrenningsmotorer er noe fine greier tenkte han der svære trær blei kvista like lett som å dra moden rips av stilken. Men, det var et stort men. Detta sot-teppet hadde lagt seg som en skygge over all glede og entusiasme som han følte ved å ha kontroll over alle disse dieselkreftene.   

- Tore hadde på en måte kjørt seg fast i ett spor følte han.

- Han var oppvokst med forbrenningsmotorer og han applauderte kreftene og effektiviteten, og ikke minst lyden. Lyden den var liksom en del av hans identitet, og maskiner uansett skulle gi lyd, men nå tenkte han, hvorfor det?

- Var det, det emosjonelle som spilte ham et puss her?

- Spilte det egentlig noen rolle om disse maskinene som han holdt sånn av og henimot forgudet, hadde en annen energikilde enn fossilt brensel, som det nå så fint heter.

- Diskusjonen om global oppvarming, svevestøv, Nox og CO2   rulla for tiden som en Åsgårdsrei over skjermer og avissider, og når han tenkte på sot-teppet, så kunne han vel ikke annet enn være enig i at det lå igjen mye «dritt» etter både han og lokomotivene.

- Dritt meg her og dritt meg der, og dritt heller, vi har jo per i dag ikke noe alternativ, tenker Tore, men så tenker han også.  Jo, i mange tilfeller har vi det, se bare på jernbanen.

- Stort sett over hele landet er denne elektrifisert og det går jo kjempefint. Lokførerne er storfornøyde og koser seg i sine stillegående lok med tusenvis av hestekrefter og en akselerasjon som går utapå de gamle diesellokomotivene mange ganger.

- Det er alternativene som mangler, er nå Tore overbevist om.

- Alle disse Fossilforguderne hadde sikkert blitt like fornøyde som lokførerne om de bare hadde hatt et like effektivt alternativ som forurenset mindre.

- Oppi all denna tenkinga så syntes Tore flere ganger det var forunderlig at ikke TB hadde banka på.

- Her hadde han kunnet sitte i timevis for seg sjøl og bare tenke sine egne tanker, men bare det at han nå hadde streifa innom TB med sine tanker, gjorde at det var slutt på det.

- Huuuut, huuuut diesellokomotiv Gordon til tjeneste hørte Tore det sang i øretrompeten, og som et lyntog fra det ytre rom var han der. TB (Tore-bak, Tores egen tenkevenn)

- Du har hatt det fint lenge nå sier TB. Sittet her i dieseldyret ditt og kost deg med dine energitanker.

- Joda, jeg har da hørt deg og jeg skjønner hvor det barker hen sier TB. Like effektive alternativ du lissom, og som forurenser mindre.

- Ja sier Tore det hadde vel vært fint

- Jo, men hva skulle det liksom være for et alternativ da? Kom ikke dragende med denna elektromotoren og dissa batterigreiene dine nå igjen, sier TB. Veit du egentlig hvor mye det forurenser bare å fremstille ett batteri til en av disse nymotens elbiler? Jo, det skal jeg fortelle deg. - -- Det forurenser med like mye CO2 utslipp som å kjøre åttitusen kilometer med den samme bilen, og ikke nok med det.  Når så detta batteriet er utbrukt og eventuelt må skiftes, eller kastes for den saks skyld, Ja så forurenser det en hel masse da også enten det destrueres eller bare lagres.

- Jada, jada, parerer Tore og holder begge henda opp i været. Jeg er fullstendig klar over alt det der men det det er vel ikke dermed sagt at sånn kommer det til å bli i all framtid.

At Elektromotoren er alle andre motorer helt uovertruffen kan ingen motsi. Med en virkningsgrad på 90% og mere mot forbrenningsmotoren med sine stusselige 35-50% kan vel ikke det være noe diskusjonsgrunnlag.

- Kunne vi så fore´ disse EL. motorene med ren, ikke forurensende energi, så ville det vært, det til nå, helt optimale.

- Jammen, vi kan jo ikke det sier TB. Vi har et samkjøringsnett på El. kraft med hele Europa og der blir 90% av all elkraft produsert med olje, kull, gass og kjernekraft, og ingen skal komme å fortelle meg at det er no særlig miljøvennlig å lade dissa batteriene med det.

- For øvrig så har jeg også lest at de nyeste og beste dieselmotorene har en virkningsgrad på hele 60% og nullutslipp av partikler og Nox. Da er det jo snart ikke mere å hente i forhold til disse El. greiene.

- Det er mye fornuft i det du kommer med denne gangen min venn, sier Tore, men samtidig så er det egentlig helt umulig å diskutere disse spørsmålene med deg. Du stiller med skuddsikker vest og stengte dører. Du gir ikke et snev av rom for at det finnes muligheter verken nå eller i framtida. Selv om du ikke forstår, eller vil forstå, at olja en dag tar slutt, og heller ikke innser at det å bruke opp en resurs som har bygget seg opp over millioner av år, på bare et par hundre år, skaper problemer. Det forstår ikke jeg at du ikke ser.

TB ble litt satt ut nå da Tore krediterte ham med mye fornuft, det var helt uvanlig at de to var enige i noe som helst.

- La gå da sier TB. Hva tror du blir fremtidens energialternativ til den jobben som forbrenningsmotorene gjør i dag.

- Tore tygger litt på det før han svarer:

Det blir ikke ett, men flere alternativ tror jeg sier Tore.

- Som nummer 1 holder jeg klart på elektromotoren som får sin energi fra brenselceller som omdanner energien fra Solceller eller Hydrogen til elektrisitet.

- Med den nye teknologien som nå utvikles for fremstilling av Silisium vil solenergi være den beste energikilden å bruke til fremstilling av, la meg kalle det Miljø Hydrogen produsert med sol energi.

- En kombinasjon av dette og en ny og enda bedre batteriteknologi, slik at batterier også kan lades direkte fra solenergi vil også kunne være aktuell, tror jeg.

- Det nyeste på batterifronten er såkalte Solid State batterier. Han tenker her på det han har lest og skrevet om i kapitel 6 der han er i EL Bil klemma. ( Se under fliken Tore i El Bil klemma )

- Det der vil jeg gjerne se først før jeg tror noe på det, sier TB og takker pent for seg, og vekk som ei sviske er han.

- Tore klatrer ned av hogstmaskinen og tar seg hjem etter nok en gruble dag, men en bra en sådan.  --- Han føler at han har fått rydda litt i skolten. Han tenker at han ikke lenger er en Fossilforguder, han er blitt en «alternativer», som venter på noe godt.

Kapitel 2

Biobrendsel.                                                                                      

Ettusen kubikkmeter, tilsvarende omtrent like mange storgraner, det er ganske mye tømmer det tenker Tore som etter en god natts søvn ligger og glipper med øya og vurderer om han ikke like godt skal stå opp. Han er alltid tidlig våken, men noen ganger blir han liggende å filosofere, og i dag var det tanken om hvor utrolig godt de hadde det på Buddhalfoss, som spant rundt i hodet.

- Sovne til Buddhalfossens berusende sus og våkne til rypesteggens kakling utafor soveromsvinduet.

- Han retter ut de støle og trutne finga sine og vrir seg forsiktig ut av senga så han ikke skal vekke Mahgda, men så kjenner han kaffelukta. Han snur på hodet og ser på dynehaugen bak seg, og der er det jo ikke no kjerring. Nei, den dama er som alltid oppe om morran før en viss mann har fått vært på dass, og dit går han nå.

- Du, sier han til Mahgda når han kommer ut på kjøkkenet. I natt har jeg drømt noe rart.

- Nei sier du det, ja det var noe nytt, svarer ho.

- Vær snill å Ikke ta den tonen der før jeg har fått slurpa i meg den første koppen da, sier Tore.

- Jeg har nemlig drømt i natt at vi hadde starta produksjon av Biobrennstoff på Buddhalfoss, så nå blir det både bio diesel og annet brennstoff i rør her på gården. Diesel blir det av metangassen fra møkkakjelleren og annet Biobrennstoff fra saga. Det blir ikke tømmer og bakhun lenger, for nå er det ikke bare mjølka som skal på tank her til gards.

- Nei, nei, er det han derre TB[1] som har satt griller i hue på deg igjen nå da sier Mahgda.

- Tore blir stille og betenkt, for det var jo nettopp det TB hadde tatt opp på ferga da han satt der og diskuterte med elektroingeniøren i høst, da han var sønnafor. [2]

- Tja, svarer Tore, han har nok vært innom det, men denna drømmen tok det mye lengere, for her var det snakk om snauhogst over hele landet og ikke en kubikkmeter ble brukt til plank og papir, bare såkalt Biodrivstoff.

- Mahgda ser oppgitt på mannen sin som bruker det lille hodet sitt omtrent som en vaskemaskin.  Der blander han sammen likt og ulikt, stort og smått og tilsetter fantasien sin som vaskemiddel og bruker TB som skyllemiddel, og ut kommer det sentrifugerte dommedagsprofetier og solskinnsvisjoner trillende som poteter i sorteringsmaskinen.

- Nei nå får du jammen gi deg, sier Mahgda, Biodrivstoff på Buddhalfoss du lissom.

- Tore skjønner at han har dratt det litt langt nå med sin kjære kone. Mahgda er jordnær og lever i nuet, og hvor mange ganger har ikke Tore misunt henne, hennes velsignede godtroenhet og hverdagsro, men Tore var ikke slik og kom nok aldri til å bli det heller.

- Bio meg her og bio meg der, kunne dette være løsningen da?               - Fotosyntesen, «Naturrunddansen» som lærer Dalsrød kalte den, hadde Tore lært om på landbruksskolen. Enkelt og greit fortalt går det ut på svinge seg i dansen viste læreren og bøy opp et par av jentene i klassen. Dalsrød visste hva han gjorde, for sånne bilder, der læreren danser Naturrdunddans med klassejentene i timen, det brenner seg fast og det gjorde Fotosyntesen også.

- CO2, lys og vann inn i plantene og Oksygen ut så lenge de vokser og gror.

- CO2 og andre gasser ut når de dør/råtner eller spises. Ja, for alt som spises, av hvem spiller ingen rolle, produserer CO2.

- Det er dette som er balansen Tenker Tore. Planter tar opp og binder CO2 når de lever, og avgir når de dør.

- Balanse er viktig tenker Tore ellers så detter du og slår deg og det er det kloden vår gjør nå. Den snubler og detter hele tida og det blir flere og flere sår. Sår som til slutt blir så store og betente at det må amputeres.

- Blir ikke detta Biodrivstoffgreiene akkurat det samme som fossilt brensel da?

- Ei gran bruker sytti år på å vokse seg stor også lager vi Biobrensel av den som vi bruker opp på en på en måned [3] normalkjøring med en personbil. Her er det noe som ikke henger på greip.

Greit nok tenker Tore, at planter og trær binder CO2 men lager vi Biodrivstoff av det bruker vi dem jo opp tusen ganger fortere enn de bruker på å vokse opp igjen. Tore kjenner at han nå virkelig er i ferd med å tenke seg bort, og han kjenner det nesten som en befrielse når han hører suset fra skogene, TB nærme seg.

- Hei på deg her er jeg, formelig synger TB i det han slenger seg ned på en stol.

- Ja, det behøver du faktisk ikke fortelle meg, sier Tore, for det både kjenner og hører jeg.

- Yes man, og det skal du jaggu være glad for, for akkurat nå trenger du meg, sier TB. Jeg veit at du var ute å «rodde» og at det jeg fortalte deg om Biobrensel, ute på blåmyra da du var på fergetur med han derre elektroingeniøren, rei deg nå.

- Ja det gjorde faktisk det svarer Tore. Jeg har tenkt og lest mye om Biobrensel i det siste og ser klart at det heller ikke er løsningen på alt.

- Nei vel, kan hende det, men i hvert fall om vi drar i gang å produsere alt vi kan av drivstoff fra mais og bønner og palmer og korn og kokosnøtter, You name it. Da blir det  i hvert fall mindre å leve av her på jorda og kommer en hel haug til å sulte i hjæl, og det er vel bra?

- Hadde det ikke vært for at du er udødelig, skulle jeg skutt deg på flekken, sier Tore med usedvanlig skarp stemme.

- Hvem i all verden er det du skal skyte? sier Mahgda forskrekket.

- Skyte? Jeg skal da ikke skyte noen, sier Tore. Han forstår med en gang at han har latt seg rive med av TBs sjuke kommentarer og sikkert har blitt litt høymælt. Jeg bare satt i egne tanker og funderte over dette Biodrivstoff greiene-

- Du får heller se til å komme deg bort i skauen nå, klokka er jo snart ti på formiddagen og du har bare sittet der og filosofert.

- Tore reiser seg og klapper Mahgda på rumpa med kommentaren. Det er jammen godt jeg har deg til å passe på meg, også har du så faste fine rumpeballer.

- Husj kæll, pass på dine egne baller du og kom deg av gårde nå.          De smiler varmt til hverandre og ønsker en fin dag.

- Du trudde du var kvitt meg nå, sier TB som har fulgt med på romansen og avskjeden på avstand.

Den kjerringa har du jaggu vært heldig med. Trofast som ei bikkje og arbeidsom som en Fjording, og ikke nok med det, klok er ho au.

- Ja sier Tore, ho Mahgda er det bare ei av og takk Pan for at ho er hos meg.

- Pan? hva er det for en figur lurer TB på.

-  jo, det er skogguden det min venn, og hadde det ikke vært for at ho Mahgda er så glad i skauen og fjellet, så hadde jeg nok aldri snubla over ho i tyttebærtue borti storskauen, men sånn var det.

- Snubla borti du lissom, du visste nok hvor du hadde ho hen, og så var du tilfeldigvis akkurat der?

- Ja, jeg var det tenk, men nå skal du høre på meg. Du argumenterer jo som den reineste nazigeneralen når det gjelder det å bruke matvekster til Biodrivstoff.

- Nazi og nazi, jeg må jo spissformulere det litt så du forstår alvoret i situasjonen, sier TB. Vi drukner i plast og dritt, og er det de eller vi som steller i stand? Jada, jeg svarer sjøl, sier TB, for jeg veit hva du kommer til å si. Klart det er vi som har råd til å kjøpe å kaste som gjør at de der bort produserer all dritten, men vi er jo bare noen få millioner mens de der borte er flere milliarder. Tenk om de der borte skulle begynne å bruke like mye som oss per pers. Da ble det fort slutt da.

- Nå bråtråkka Tore inn bremsen på Pick Up `en, spratt ut og begynte å ta Pushups midt i veien.

- Åtteogsytti, niogsytti, åtti, der seig han ned på magan og ble liggende å hive etter pusten, og der lå han da postmann runda svingen bak han og høgg inn bremsen han au. 

- Postmannen kjente både bilen, og mannen som lå der på magan midt i veien. Han hoppa ut av postbilen og sprang for livet fram til Tore, som nå hadde kommet seg opp i knestående.

- Hva har skjedd? roper Halvor postmann. Er du dårlig eller har du punktert, eller hva driver du med?

- Nei sier Tore jeg skulle bare ha vekk denna kvisten her som hadde kila seg fast og hang og subba under bilen. Han dro fram en kvist som tilfeldigvis lå under bilen.

 - Jammen for faen` du må setta ut varseltrekant når du stopper sånn rett over en bakketopp, jeg kunne jo ha kjørt deg rett i hjæl.

 - Tore var helt bortreist i hue, for det var jo egentlig en avreagering på TB sitt siste utspill han holdt på med der midt i veien.                            - Ja det har du helt rett i, det glømte jeg, så det var jaggu godt at det var du og ikke lensmann som kom.

- Vel, da er det bra med deg da sa Postmann.

- Jada, det er bra sa Tore og vinka postmann Halvor videre mens han sjøl satt bilen i fri og trilla fram femti meter inn på ei parkeringslomme. Han åpna døra og lente seg tilbake, og tror du ikke på fanden, der var han igjen.

- Nei nå orker jeg ikke høre mere på det svadapratet ditt, sa Tore, for makan til superegoist som deg har jeg aldri møtt før i mitt liv.

- Der sitter du og sier og mener i fullt alvor at fordi vi er så få så kan vi drite i alt som har med miljø og forurensning fra oss selv og overlate til alle de andre å stenge forbruksdøra. Skjønner du ikke urimeligheten i din tankegang og at det er en helt ulaseggjørlig strategi.

- Ulaseggjørlig, sier TB. Det der ordner seg av seg sjøl når døm har laga så mye dritt at døm drukner i det.

- Jammen skjønner du ikke at dritten er «grenseløs», den kommer hit au, og det gjør de også, sier Tore. Folkevandringer pga. av klimaendringer har vi hatt før og det kommer til å skje igjen om vi ikke får balanse i systemet.

- Balanse, hva mener du med det? spør TB.  Du mener vel ikke at vi skal klatre nedover på stigen?

- Jo sier Tore, nå tror jeg bare det er tre ting som kan få systemet i balanse og det er:

 1.Økt utdanning

 2.Redusert forbruk.

 3.Redusert vekst.

- Økt utdannelse og opplysning vil redusere befolkningsveksten, og redusert forbruk og vekst vil gi arbeid og god levestandard til en balansert befolkning og økosystem.

- Dæven, sir TB. Nå snakker du jo som en verdensviter som har løsningen på alt.

 - Jeg veit ikke men utefra hva jeg sjøl har opplevd og stelt i stand, så ser jeg i hvert fall at arbeidsfolk har jeg snart ikke bruk for og penger har jeg i overflod.

- Ja, du er jaggu heldig som har i overflod sier TB for det er det de færreste som har.

 - Nettopp, det er derfor jeg har i overflod fordi balansen ikke er der.

 - Ha det! nå orker ikke jeg mer heller sier TB og vifter seg bort med begge arma.

- Tore blir sittende igjen i bilen aleine og fundere på om han i det hele tatt skal bry seg med å produsere mere den dagen, og det gjør han ikke heller. Han snur og reiser hjem til Mahgda og spiser matpakka si sammen med henne før han tar fiskestanga og går innpå fjellet. 

[1] TB/ Tore Bak er Tores tenkevenn som dukker opp i hodet hans uten forvarsel

[2]Miljøvennlig?

https://www.tu.no/artikler/hva-kan-ga-galt-om-man-bruker-biodrivstoff/223486         

[3] 1m3 trevirke (ei storgran) tilsvarer ca. 1500 kWh / 100lt.Diesel tilsvarer ca. 1244 kWh