Vippefyr

Vippefyr.
Ei lykt, et lys som vipper, det skal ikke mer til når du ikke vet hvor du er.
Det er mørkt og du ser ikke snublestein selv om den er stor som et fjell.
Hadde du bare hatt et vippefyr å gå etter.
Da kunne du unngått snublesteinen og ikke snubla i deg selv.

Uransakelig er visstnok veien til ditt indre vippefyr.
Det skvulper på kjærlighets – båene, men floa tar dem snart.
Da trenger du vippefyret, så du ikke går på din egen båe, og kullseiler det du har.
Styr mot fyret men vit hvor du er, la deg ikke forlede av skvalpeskjær.

Livet selv har ingen vei, kun et hav av mange topper, dype daler og dønninger.
Noen veistubber kan være rette, det er de vi kaller kjedelige.
Noen kan være som dønninger, de er gode lange og slake, men varer ikke evig, de legger seg.
Det er da og akkurat da, du trenger vind og vippefyr.

Vind til å tenne flammen, fyr til å vise vei.
Vei til ditt indre vippefyr.
Hjerte, kjærlighet, deg og meg.

OKSS