Konsert i sensommerkveld, humla stemmer sine strenger.
Kontrabassen brummer der de suger griffelen tom.
Biene danser med ballkjoler av rosa røsslyng.
De summer med raske vinger, sin arbeids baryton
August du
gir, det lever i lyngen, naturens motorvei.
Din duggvåt hånd stryker rogna om kinn.
Hun rødmer og roper til frieren sin.
Ikke reis på tom mage, ta med min sæd.
Strekk ut dine vinger og så' den, i ditt
vinterland et sted.
De som kravler og kryper, de med vinger og bein.
Det lever i lyng og eng, det lever i bygd og by.
Det bugner av ditt gullregn, i mose og på myr.
Livet fråtser, liv lever, under din høstgule paraply.
August du gir på ny.
Men det kom ingen frier i år, til august romansens glød.
Han er nok bare forsinket, eller er han kanskje død?
Han lytter ikke lengere etter mark i duggvått gras.
Ingen mark,
ingen trost ingen frier til rogn.
August, hva er det som skjer?
OKSS 12.08.2021
Nyeste kommentarer
13.05 | 13:28
Flott dikt. Kretsløpet og livet👍
03.05 | 11:45
Utrolig fint
20.04 | 15:28
Jeg ble rent rørt av å lese dette diktet, fint skrevet om gammel og ny tid. Takk!
12.02 | 16:59
Ikke bare bare å være barn og ungdom. Ikke å være lærer heller. Uro og spredde tanker er en utfordring for oss alle Ole K!