Stille tjern

Dyr og mennesker, blomster og trær, hvem er det som er avhengig av hvem, for å være her? Trenger planter og dyr oss mennesker for å verne om sin eksistens? Nei, Homo Sapiens, Sapiens, mennesket, oss selv.
Vi er for vår klodes symfoni en overflødig tone som kveles i et ego av:
To be, and even more to be.

For hva er vel en jord uten dyr? Ingen ribbe, ingen pølse i bu. Ingen Kalkun, ingen melk og heller ingen ku. Ingen trofast hund og som står deg bi, uansett ditt humør, trist eller blid. Ingen fuglesang i skog og park, intet sagn om Noas Ark. For da fant Noa ingen å ta med, og da var det jo heller ikke noe behov for det. For da var de ikke her, verken mennesker dyr blomster eller trær.

Stille tjern uten vak som sakte gror igjen. Der vannspeilet forsvinner, vokser nytt liv frem. Naturens naturlige trollmenn, de små mikrober blir født De som forvandler alt dødt til liv, og siden alt liv til dødt. Ja, selv de er vi alle avhengige av, de jobber i tarm og blod. De er mange som jobber på lag og lever godt når balansen er god.

Fisk spiser planter og fisk, og dyr spiser planter og dyr og vi mennesker spiser alt sammen. Vi ikke bare spiser det, vi fortærer og eliminerer, vi utsletter og akselererer, i et tempo vår jord ikke kan tåle. Ubalansen er etablert, i vår higen mot ha og eiemålet.

Slik er det, amen. Akkurat det som vi ser og vet så inderlig vel. At vi, mennesket, intelligensens innehaver og herre, ikke en gang er herre over seg selv. Vi ser og vet det, allikevel så streber vi selvdestruktivt frem imot
higendyrets ha og ha, til vi ikke lenger kan tåle, trykket fra vår egen fot.

Men hvem skal begynne, og hvem skal slutte, uansett hvem vi velger så blir det feil. For om vi som bruker, slutter å bruke, går det utover de som lager. Og når de som lager med rette klager over at vi som bruker ikke betaler det de som lager må ha, for å brødfø seg og sine, så også de kan ha det bra. Da skjønner vi at det er ikke lett, men det lar seg faktisk løse.
Legg din reise på middelvei, og bruk litt sunt gammalt bondevett.

OKSS