Jeg har en venn på 88, evighetens tall foruten slutt.
Bonde er han og har vært det, helt fra han var liten gutt
Gammel mann han vet så mye som vi andre ikke vet.
Gammel mann kan også minnes i sin gamle ensomhet.
En gang var han barn, min venn, da hest var bondens kraft.
Ikke tenker barn vel på, at de en dag vil trenge hjelp til sine lass.
Gammel mann har tenkt så mye som vi andre ikke har.
Gammel mann var en gang ung, med krefter som
en kar.
Gammel mann har lært så mye som vi andre ikke kan.
Gammel mann har fortid, og en fremtid efter han.
Såmann ble min venn til sist, og han sår sin sæd.
Kløkt og visdom, ros og ris, ta deg tid,
sitt bare ned.
Gammel mann har sådd så mye som de unge nå får med.
Gammel mann kan også huske gammel mann kan også le.
Nå har vennen min blitt åttiåtte, gammel hud og gammel kropp.
Men i tanken er han like ung, når drøm og minner dukker opp.
Gammel venn vil mange huske, flere enn oss ved dette bord.
Gammel venn med mange tanker i sitt univers av uforløste ord.
Ole Kristian Syversen
01.04.2009
Nyeste kommentarer
13.05 | 13:28
Flott dikt. Kretsløpet og livet👍
03.05 | 11:45
Utrolig fint
20.04 | 15:28
Jeg ble rent rørt av å lese dette diktet, fint skrevet om gammel og ny tid. Takk!
12.02 | 16:59
Ikke bare bare å være barn og ungdom. Ikke å være lærer heller. Uro og spredde tanker er en utfordring for oss alle Ole K!