Flokkimmunitet

Været var tungt og tåka pakka inn Nirvafjellet i et rått, grått slør. Det striregna ikke, det kjentes mere som dusjen fra Buddhalfossen når vestavinden inn fra Folla sto på.
Tore satt ved kjøkkenbordet, i sin sedvanlige tenkestilling, da Magdha kom inn fra kammerset.
- Hva er det du sitter og grubler over nå da, sier hun, med sin omsorgsfulle og moderlige stemme. Er du fremdeles i Koronamodus, eller har den sluppet taket?
- Den slipper nok ikke taket med det første den, kona mi, det fordømte viruset blir vel aldri borte. Det jeg for øvrig tenker mest på akkurat nå er den svenske løsningen. Så på tv i går der SVT intervjuet folk på gata. De aller, aller, fleste svarte jo at de var fornøyd med regjeringens håndtering av situasjonen.
De satt der ut, på Stureplan, og hygga seg med utepils i vårsola og så rett så fornøyde og glade ut. En kunne nesten få inntrykk av at det var konsensus om strategien til den øverste helseansvarlige person i Sverige. Anders Tegnell mente nemlig at det å opparbeide flokkimmunitet var det eneste rette.
- hva mener han med det? svarer Magdha. Han kan vel ikke mene at det er bare å leve livet som om ingen ting skulle ha hendt, og la folk dø som fluer.
- Riktig så ille er det vel ikke, svarer Tore, men at flere vil dø av det i Sverige enn i de andre Nordiske landene, som det er naturlig å sammenligne med, viser seg jo allerede. I dag opplyses det i VG. https://www.vg.no/spesial/2020/corona/verden/ at Sverige har 217 døde per 1 million innbyggere. Her i Norge har vi 37 døde per 1 million innbyggere og i Danmark 73 per 1 million. Finland er lavest med 34 per 1 million.
- Men, dette viruset er jo ikke ferdig med å herje ennå, sier Magdha. Ingen vet jo hvordan det vil utvikle seg. Kan hende har vi like mange døde og kanskje flere enn Sverige når alt er over. Mange flere svensker har jo sikkert allerede blitt immune, slik de har håndtert det.
- Det kan du jo ha rett i, svarer Tore, men det er en gedigen sjanse å ta når vi vet at dette viruset rammer gamle og syke verst. Se bare på statistikken over dødsfall i Sverige. Det er på Sykehjemmene der de gamle og syke bor at det dør desidert flest.
Men, du. Jeg skal ta meg en prat med mine venner på andre sida av grensa, og høre hva de har å si. I dag er det så dårlig vær at det passer egentlig godt å ta se en kjøretur.
- Jammen kjæreste mannen min, har du ikke fått med deg at da får du 14 dager karantene når du kommer tilbake.
- Nei, det tenkte jeg ikke på, men når det er sagt, har vel ikke det så mye å si, jeg driver jo bare her på Buddhalfoss uansett.
Tore bestemte seg for å ta turen over, til kjenningene ved Blåsjøen, uansett karantene. Han fikk Magdha til smøre nistepakke. Termosen som han alltid hadde med seg på tur, fylla han sjøl, og rigga seg godt til p Pick up ´n.
Det var noen timers kjøring, men han fikk jo ta med seg kvota tilbake, da ble jo liksom kostprisen for turen noe lavere. Bare tull tenkte Tore og ga gass.
Turen over tok litt ekstra tid, da Tore som har en spesiell dragning mot store dieselmaskiner, alltid legger veien om, nedlagte, Joma gruver.
Der utafor gruvene veit han at det står noen gigantiske lavbygde hjullastere.
Synet av disse tar han umiddelbart inn i en underjordisk verden av fantasier, og tankene spinner fort inn i Falkbergets verden med oksespann og malm.
Tore syntes det er så godt å drømme tilbake til ei svunnen tid da slit var noe man levde av og ikke som nå, da det er noe en driver med for å få karra til seg mer enn det en behøver å leve av.
Vanligvis pleide Tore å ringe til sin venn, Magnus, ved Blåsjøen før han kom, men denne gangen tok han en sjans. Var han hjemme var det fint, om ikke hadde han jo Lennart litt lengere inn i Sverige, i Daimadalen.
- Nei men hva är det jag ser, utbryter Magnus, der hans gamle gode venn kommer mot ham med utstrakt arm.
- Tjäna grabben svarer Tore og trykker den store trøtne villmarksneven til kompisen. Hvordan står det til her vest?
- Läget er bra men tiden är svår. Vi får inte leverera varken timmer eller fisk før tiden.
- Men jeg trodde at alt var som før i Sverige, at dere ikke hadde noen restriksjoner.
- Du se, själv du min goda vän går rundt och tror. Väl är det så at vi inte har stängt skolan och førskolan. Vår industri är i drift, men vi är jo som alla andra beroande av våra kunder och underleverantører i utlandet. Dom är jo som er, alla i hop. Stängda båda land,industri skolan och førskolan. Vi, Sverige er et industri och exportland, och hur i all värden skal vi få levererad våra varor när alt er stängd? Ni har jo et oljefond at øse ut av, vi har inte det och har derfør vald en annan strategi.
Vår statsepidemiolog, Anders Tegnell, är en meget påläst och trovärdig person. Han har Ph.D. i medesinsk vetenskap, och sin spesialitet i smittsamma sjukdomar och har arbetat ved det Svenske Smiddskyddsinstitutet.
Skulle inte vår regering lyssna på honom, hvem skulle dom lyssna på da?
Strategien om at forsøka at uppnå flokkimunitet snabbast møjligt holder vårt land i gång på bäst møjligt vis.
Tore forstår at han har kommet til rett mann for rett inntrykk. Her fikk han ikke bare svar på tiltale, han fikk en fornuftig forklaring også. Forklaring på hvorfor Sverige har valgt som de har valgt. Rett eller galt fra den ene eller andres side vet vi ingen ting om ennå. Ikke før fasiten foreligger og viruset er bekjempet, vet vi det, tenker han, sammen med en masse andre tanker.
- Hva med prisen dere betaler for deres strategi, er ikke den vel høy?
Dere har 217 døde per million innbygger og vi har 37. Samtidig så er sykehjemmene, i Sverige, med de gamle og svake der det dør absolutt flest.
Er det ikke da litt kynisk å bare tenke penger å arbeidsplasser? Spør Tore.
- Kynisme är et feil ord, svarer Manne, som han blir kalt, i en nå litt spiss tone. Ukunnighet och dumhet är nog mera passande. Før det førsta är det at lära gamla hundar sitta så godt som omøjligt. De gamla vill gjøra som dom alltid har jort, man kan inte låsa dom inne. Før det andra var det en stor okunnighet bland personalen, och nå pratar jag om i Stockholm. Ja vi har haft en mycket før stor dødlighet innom vårdhem och den hoppast jag at myndigheterna får kontroll på snarast. Får dom inte det vil nog många komma at ifrågesetta strategien. Svaret kommer senn.
- Mange kloke ord fra en klok venn, sier Tore og setter seg inn til utebordet som Manne har på den fine plassen ned mot Blåsjøen.
Men nu jävlär skal vi äta røkt øring från Blåsjøen.
Tore og kamerat Manne ble sittende flere timer og prate om løst og fast før han takket for seg og satt kursen mot Buddhalfoss. Han hadde sikkert 4 timers kjøring hjem til Magda, og hun likte aldri når han kom hjem etter midnatt uten å si fra.
På hjemveien ble han naturlig nok sittende å drodle med tankene om detta Koronaviruset, og om hvor ille det egentlig kunne komme til å bli. Jo flere ganger han tenkte på ordet ille. Ille fælt, ille vondt, ille dårlig, så dukka det stadig opp ord som: Ille bra, ille fint, ille godt for og en hel masse ting som detta viruset var godt for.
Tsjui,Tsjui,
- næmmen jeg trudde ikke du turde å bevege deg over grensa jeg, sier Tore som har stoppa på en rasteplass for å lette litt på trykket og fylle kaffekoppen. Akkurat mens han står der og stråler suser TB ned å setter seg i passasjersetet.
- Jo, nå måtte jeg bare, ellers hadde vel du kommet på så mange fordeler med denna virusen at du hadde blitt helt skrudd i hue.
Aha, det var derfor du kom, men la meg nå ta noen resonnement før du hiver deg på.

1. Jordkloden vår er i ferd med å koke bort på grunn av CO2 utslipp. I all vesentlig grad fra fossilt brensel. All verdens store råd og kongresser er enige om at noe må gjøres, men ingen får til noe, Og ingen aleine kan få til noe.
Nå ble vi plutselig alle som bidro.

2. Vi bygger ned dyrkbar mark med boligfelt, og det som enda verre er, store skog og fjellområder som er, gigantiske CO2 lager, blir bygga med hyttebyer. Byer som ligger brakk det meste av året. Når vi så endelig skal bruke disse hyttene, valfarter vi i stim og mylder i timevis for å komme dit. Vi spyr ut begge veier, og vi spyr ut med fjellheiser og kunstsnø. Nå fikk vi ikke lov, og olje og energiforbruket gikk til bunns for. Nå ble vi plutselig alle som bidro
3. Venezia er tom for turister. Kanalene er klare som aldri før. Fiskene vaker i Grand Canal, folk ser en himmel, et stjernebilde de aldri har sett.
Nå ble vi plutselig alle som bidro.

4. Nærområdene vår blir tatt i bruk og folk finner plutselig ut at vi har det ganske fint hjemme. Lokalkjøpmannen smiler fordi kundene kommer og Harry-lerer. Bonden smiler fordi folk forstår at han faktisk er en nødvendighet som lager mat til oss, og ikke et misunnelseselement fordi han har en gård og flere traktorer. Alt dette ikke fordi vi ville, men måtte.
Nå ble vi plutselig alle som forsto.

- Nei, nei, nå holder det! roper TB, det resonnementløpet der kan
du jo fortsette fra Børgefjell til Snåsa, og da er du antagelig ikke halvveis. Åssen trur du egentlig det vill bli her på jorda om ingen ting blir normalisert igjen etter denna pandemien?
- Kommer seg an på hva du mener med normalisert det. Om det er at alt skal bli som det var, da ikke bare trur jeg, men vet også.
Jeg er bare en mann, synger Bjørn Eidsvåg, det holder ikke. Vi, vi alle vet, og dette har jeg fortalt deg, om og redegjort for tidligere. Du husker vel da jeg måtte svelge sannheten. Fortsetter vi som før vil det om kort tid, relativt sett, vil bli ulevelig her.
I min verden, ser du. Der er, Vår Herre, naturen sjøl. Nå har den gitt oss et skikkelig spark, og skjønner vi ikke dette hintet fortjener vi vel heller ikke å være her.
Tore kjente umiddelbart etter ordene, være her, overtrykket i kupeen og kjørte ned vinduet på passasjersida. Han som satt der behøvde ikke store glippa før han for´ ut som en ånd, og vekk som ei sviske var han.