Smørgåstårta med Koronafyll

- Du kjæreste mannen min, kan du ikke være så snill å bytte kanal nå, sier Magdha, det er jo bare Korona og elendighet fra morra til kveld, og du forresten så ringte Nirva i sta og fortalte at de kom til å stenge universitetet.
- Ja, jeg tenkte meg vel at det måtte komme, svarer Tore. Jeg ser nettopp på tv at de skal stenge alle barnehager og skoler i landet, og da måtte det jo komme til universitetene også. Dette er en situasjonen som vi aldri har opplevd maken til, og gadd vite hvordan verden blir når dette er over.
Gudskjelov er det ikke noe som smitter verken fra eller til kuene våre. Jeg tar meg en tur bort i fjøset å ser etter om alt er ok før vi tar kvelden.
Tore tar på seg six-pensen, støvlene og jakka før han går over tunet, i kveldsmørket, bort til fjøset.
Alt var mørkt og stille i fjøset. Den befriende lyden hjorting, og katten Figaro som strøyk seg langs støvleskaftet mante fram tanker om livet og kontraster. Her på Buddhalfoss gikk livet sin vante gang, men verden på utsida formelig gikk i vranglås. Han satt seg ned i campingstolen som han hadde stående bortved den ene kalvebingen, stakk inn handa og lot spedkalven få patte på tre fingre.
Tankene svevde mellom Fisketurer på Nirvanna og gigantiske hyttebyer i fjellheimen sørpå. Ja ikke bare sørpå, de var kommet nordover i dalen hans også. Han tenkte på perverse gullhoteller i Dubai og titusenvis av mennesker på en turistbåter i kø i Lom og Hardanger. Hva tenker vi på?
Tsjui, tsjui, ikke engang i fjøset fikk han fred.
- Du koser deg i møkkalukta nå, lirer TB av seg og dra bortatt en mjølkekrakk som han setter seg på. Jeg ser at du sitter å filosoferer over livet og de store tinga, og jeg veit, som du veit, at jeg veit, hva du tenker på, og det kan du bar slå fra deg med en gang.
- Hva er det du tror du veit at jeg tenker på da?
-Jo, det skal jeg fortelle deg. Du sitter og tenker på at det kan hende det kommer noe godt ut av denna krisa, i andre enden. Nettopp nå, så du for deg alle de hyttefolk og hotellbaroner, som klager på at de lokale kommestyrene ikke vil åpne anleggene sine, selv om regjeringen opphever hytteforbudet. Alle turistene som ikke får myldra rundt, som gresshoppesvermer, i skibakker, cruisebåter, busser, hoteller, og all inclusive.
- Du er jo reineste Joralf i nabobygda du. Han ikke bare helbreder, han leser tanker også.
- Behøver ikke være noen Joralf for å forstå hva du tenker på, du har jo lagt deg til vanen å mumle rundt for deg sjøl. Da skal det ikke så mye fantasi til for å forstå hva som kverner rundt i hjernebarken, sier TB. Jeg hørte for øvrig at du mumla noe om både bærekraft og miljø også, og da går jeg ut ifra at du ser noe fordeler her også.
- Fordel eller ei, svarer Tore. Det er i hvertfall udiskutabelt at den verden vi har levd i de seinere åra, verken er bærekraftig eller bra for miljø. Noen plasser er det altfor mye folk og andre plasser forbruker få folk altfor mye, og da bærer ikke skuta til slutt. Den går ned med mann og mus.
- Mann og mus du liksom, svarer TB. De må da i all anstendighetens navn være bedre at noen på denne kloden har det bra enn at alle skal ha et helvete på jord. Ja, for det er akkurat det du vil se om du tar deg en tur ut i den store verden. Slum områder i India, Kenya, USA, Kina og Bangladesh.
Du kan da ikke på ramme alvor mene at vi Nordmenn ikke skal kunne bygge hytter og nyte livet i fjellheimen? Det er jo landet vårt!
- Jo, faktisk så mener jeg det. Hvor ligger fornuften og logikken i at når vi har det som best hjemme. Mat, klær, varme. Hund bil, familie, og attpåtil jobb, så skal vi ha et hus til som vi bruker noen få uker i året. Vi tjener rett og slett for mye penger og må finne på noe å bruke dem til.
- Du er jaggu gærnere enn jeg i min villeste fantasi hadde drømt om, roper TB. Tjener for mye penger?
- Ja, fatter du ikke det. Vi får rett og slett for mye betalt for det vi gjør.
- Sier du det der høyt har du ikke en omgangsvenn i løpet av 14 dager, sier TB, nesten på gråten.
- Det er jo nettopp der det ligger, sier Tore. Ingen vil snakke om det og ingen vil innrømme at sånn er det faktisk. Vi tjener mer enn vi har bruk for til å dekke vår, og nå skal jeg lanserer jeg et nytt ord, dagligkomfort. Jeg mener ikke at vi skal behøve å slite oss forderva og leve på et eksistensgrunnlag, det er ikke det som skal til. Vi skal med god samvittighet kunne ha dagligkomfort i form av alt vi trenger for å kunne leve et harmonisk og godt liv. Ikke alt det andre som vi dynger på med for å toppe enhver opplevelse og tilværelse.
Inne i hue mitt er det´ som ei «smørgåstårta» som Svensken kaller det. Det er ei kake, som er fylla opp med så mye av, egentlig godsaker, at den er helt uspiselig, sier jeg da. Det er mange som liker den, men reint billedlig skjønner du nok hva jeg mener.
Når da hele tilværelsen blir som ei smørgåstårta alt ødelagt. Mennesker, vann, sukker og salt. For mye for lite, bederver alt
- Jeg visste det! Jeg visste det! det måtte komme, og nå er det ikke bare det derre mantraet ditt, nå er det Smørgåstårta og dagligkomfort også, sier TB oppgitt og lener seg tilbake mot fjøsveggen. Fatter og begriper du ikke at folk vil leve som best de kan den vesle tida de har her på jorda?
- Det er jo nettopp det som blir spikeren i kista. Folk sjøl veit ikke hva som er best for dem. Joda, best for dem der og da veit de nok, men det kommer noen etter døm også. Det er ikke for ingen ting at vi ser et større og større ungdomsengasjement i miljøsaker.
- Skjønner, svarer TB. Nå som du er inne i den Svenske gourmetverden kommer du vel drassende med denna jentungen også. Ho spiser sikkert ikke smørgåstårta ho heller.
- Greta Thunberg sparka bare løs den første steinen. Ungdommen har for lengst innsett at en verden styrt av idealistiske gamle gubber, ikke fører fram til noen fremtid for dem selv. Bare vent og se. Etter denne Koronaepandemien kommer fokus på dagligkomfort og bærekraft bli et helt annet.
Du har tatt deg inn i møkkalukta, som du kaller det, og sitter her ved siden av meg i fjøset og agiterer for fri «flyt og full gass» men ett kan jeg fortelle deg. Møkk må det lukte og full gass i selvproduksjon av mat og nødvendigheter må vi gi. Skal vi her på «berget» kunne klare oss sjøl gjennom neste, og neste, og neste, krise som kommer, å ikke være naive å tru at det ikke hender oss. Det har vi både Blücher og en 9 fot Pioner på Tyrifjorden som grelle eksempler på at vi har vært før.
Nå går jeg inn til Magdha så kan du sitte her aleine å tenke dine tomme tanker. God natt.
- Å nei du, meg snur du ikke ryggen til og går, responderer TB. Uansett hva du tenker og hvor du beveger deg veit du at du aldri blir kvitt meg.
Før Tore rakk å åpne fjøsdøra var TB, som alltid, vekk som ei sviske.