Jeg drømmer jeg kan fly som ei due, slik den henter høyde for å seile. Er det sirenene som lokker? Kast deg ut på stive vinger, sommerkvelden bærer deg av sted.  Det var da jeg svømte ut fra stranda, med åpne øyne under vann, og lange sløve svømmetak. Jeg så bunnen, vannet var så klart. Jeg speidet etter slør i fra maneten. Vannet var så varmt. Vektløs i en verden, av tanker vann og sol, jeg kunne fly. Havet bar, på speil av glitrende bomullskyer.  Det bar meg´ på sin flate, og verdens synder i sitt dyp.


OKSS

Nyeste kommentarer

13.05 | 13:28

Flott dikt. Kretsløpet og livet👍

03.05 | 11:45

Utrolig fint

20.04 | 15:28

Jeg ble rent rørt av å lese dette diktet, fint skrevet om gammel og ny tid. Takk!

12.02 | 16:59

Ikke bare bare å være barn og ungdom. Ikke å være lærer heller. Uro og spredde tanker er en utfordring for oss alle Ole K!

Del denne siden