Tynnbjørka danser i kveld, bydd opp av sønnavind.
Med vårskarp snert den fører, skjelvende museører
I ravinens bølgende vals.
Også grana danser med, men sliter med takt og trinn
Hun er tett og stiv i leggen, ikke, tung- lett-lett som i vals og menuett
Mer som en grevling i grålysningen.
De danser begge på bølgende gulv av gjøksyre og anemoner
Der mauren sliter med nåler fra i fjor,
for å legge dem nål på nål der han bor
I tua ved dansefoten.
Nå stemmer også svarttrosten i, og hunn svarer, kom kjære du.
En hann, en hunn og et rede vaier, på sevjemjuk grein kurtisen svaier.
Før gapende nebb krever slit.
Du menneskebarn du kvinne og mann som får nyte vårens vals.
La deg forføre, av lukt, syn og alt du kan høre.
Gåseplog på vei mot nord.
Ole Kristian Syversen
Tobo. Våren 2015
Nyeste kommentarer
13.05 | 13:28
Flott dikt. Kretsløpet og livet👍
03.05 | 11:45
Utrolig fint
20.04 | 15:28
Jeg ble rent rørt av å lese dette diktet, fint skrevet om gammel og ny tid. Takk!
12.02 | 16:59
Ikke bare bare å være barn og ungdom. Ikke å være lærer heller. Uro og spredde tanker er en utfordring for oss alle Ole K!