Kjærlighet til siste stikk

Men grip forsiktig, list deg frem som på nylagt is, den er ikke trygg.

Den lokker deg utpå med speilblanke øyne, det trygge er da bak din rygg.

Men liketil som nylagt is blir trygg når det lir utpå vinteren litt,

Vil forelskelsens kraft slå rot, og med tid bli bærekraftig i hjertet ditt.

Den vil kunne vippe deg av pinnen, der du sitter og nyter av livets duft

Den vil ruse og berøver deg, din dømmekraft og din fornuft.

Den vil åpne sine kronblad, og lokke deg inn med trolldoms makt,

Den vil bærer deg på bomull-skyer, der dine elskovs tanker blir lagt.

De blir lagt i kjærlighetens hender, de mykeste du noen gang har følt.

De som stryker deg varsomt over pannen, når smerten banker på din dør.

De som klapper vilt av begeistring når du lykkes med dine ting,

De som sliter og treller i hverdagen, de som bærer på din ring.

Ringen som er symbolet, på at du er hennes og hun er din.

I min står det Tone, i hennes er jeg, og i begge står det, for alltid din.

Men vi vet at for alltid er ingen ting, der vi slører av sted i kjærlighets bris,

Og til slutt fortøyer hverandres blikk. I vårt eget lille paradis.

En fortøyningen mellom han og henne, mellom bror og søster, liten og stor.

En usynlig kraft i livets storm som kun kjærligheten står imot.

Men selv med den er det også et men. Den må være betingelsesløs.

Slik Han ropte ut i sin sist stund: Far forlat dem, thi de vet ikke hva de gjør.

06.12.2013

OKSS

Tone fra Kiss.